Hadelandsmål
Hadelandsmål er ei norsk dialekt som vert tala på distriktet Hadeland,[1] eit landskap danna av kommunane Gran i Innlandet fylke og Lunner og Jevnaker i Viken fylke.[2]
Fonologi[endre | endre wikiteksten]
Hadelandsmålet har opphavleg nokså store skilnadar i uttale i høve til bokmål. I de tre kommunane og de mange bygdene er det også store skilnadar.
Vanlege austlandsmålske trekk finst i hadelandsmålet, som jamning, tjukk l i både gamalnorsk rð og l.[3] Medan opplandsmålske trekk er i pronomena je for "jeg", hænn for "han", hu for "hun", dekk for "dere" i objektform, domm (o som i stor) for "de", og denna for "denne".[4]
Typiske trekk for hadelandsmålet er overgangen frå a og nokre gangar e og i til "æ", f.eks. og mænn for "mann", mæster for "mester", lænn for "land", "mædda" for middag, "rækti" for riktig, og hæš for "hals".[5][6][7][8] I Gran kommune har -er endinga i sterke verb blir itakisert til -ir.[1] Svak palatalisering er ikkje vanleg på hadelandsbygdene,[3] f.eks. i kvæill "kveld".[1] Istedenfor "kommer", sier man, i særs i Brandbu, "kjemer".[9] Trykklette ord som ender på -el blir til -al, som i "sykk[j]al", "nykkjal" og "sirkal".[10][11] -rn vert assimilert til -nn (bjønn og "bjørn").[12]
Den gammalnorske "hv" gått over til "gv", som mål i Numedal og Aust-Telemark.[1][13] I Jevnaker by og Bjoneroa, derimot, er forma "v" og "kv", respektivt.[12][14] Denne forma er på veg til å døy ut, og verninga av denne forma er ynskt av språkforskar Jens Saxe Huseby.[8]
Dativ[endre | endre wikiteksten]
Det eldre målet nytter dativ. Bruken av dativ er avgrensa til presens, men kan i tidlegare tider ha vore brukt i både eintal, fleirtal og i andre bøyningsformer.
Bruken av dativ i hadelandsmålet er så godt som borte i daglegtalen, men er verna i få samband.[1][15]
Kjelder[endre | endre wikiteksten]
- Denne artikkelen bygger på «Hadelandsmål» frå Wikipedia på bokmål, den 27. september 2020.
Referansar[endre | endre wikiteksten]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 «dialekter på Hadeland» i Store norske leksikon, snl.no., henta 3. mars 2015
- ↑ «Hadeland%2Flandskap_i_Oppland» i Store norske leksikon, snl.no., henta 23. mars 2015
- ↑ 3,0 3,1 «dialekter i Oppland» i Store norske leksikon, snl.no., henta 3, mars 2015
- ↑ Den Store Dialektboka, s. 113
- ↑ Skramstad, T., s. 22
- ↑ Skramstad, T., s. 171
- ↑ Den Store Dialektboka, s. 105
- ↑ 8,0 8,1 Det går så det gviner – eller til å grine av?, sprakradet.no, Jens Saxe Huseby, henta 23. mars 2015.
- ↑ Den Store Dialektboka, s. 112
- ↑ Ord og Uttrykk fra Hadeland, faerder.net
- ↑ Skogstad, Ola, s. 44
- ↑ 12,0 12,1 Vest-Oppland og Valdres, s. 351
- ↑ Kart 6: Utviklinga av norrøn hv- Arkivert 2019-10-23 ved Wayback Machine., its-learning.com, henta 3. mars 2015
- ↑ Den Store Dialektboka, s. 102
- ↑ Ree, Håkon. s. 19
Litteratur[endre | endre wikiteksten]
- Alm, Jens M.: Vest-Oppland og Valdres.
- Beito, Olav T.: Norske målføretekster, s. 59-65
- Jahr, Ernst Håkon: Den Store Dialektboka.
- Ree, Håkon: Dativ i mellomnorske bondebrev fra indre og ytre Østlandet
- Skogstad, Ola: Austlandsmål : språkarv og språkbruk på indre Austlandet.
- Skramstad, T.: Oslocirkumferensen og språklig regionalisering.