Hopp til innhald

Hagtornslekta

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Hagtornslekta
Systematikk
Rike: Planteriket Plantae
Overrekkje: Landplantar Embryophytes
Rekkje: Karplantar Tracheophytes
Underrekkje: Frøplantar Spermatophytes
Orden: Roseordenen Rosales
Familie: Rosefamilien Rosaceae
Underfamilie: Eplefamilien Maloideae
Slekt: Hagtornslekta Crataegus
L., 1753

Hagtornslekta (Crataegus) er ei slekt av torna buskar og tre i rosefamiljen. Dette er små eller mellomstore lauvtre med lappete eller handflika blada med tennar. Trea har greintornar og ber små eller mellomstore, raude bærliknande frukter om hausten. Blada er ofte mørkare grøne på oversida enn på undersida, men dette er ikkje særleg tydeleg hjå begerhagtorn.

Hagtornartane har kvite blomar i kvastar eller flate halvskjermar på korte sideskot. Støvberarane er raude eller raudlege, og blomane har ubehageleg lukt for menneske. Borken er glatt og som regel oskegrå. Frøet blir spreidd av fuglar. Det finst mange hybridar og variantar av artane, så det er krevjande å artbestemma hagtorn. Det er sikrast å artbestemma plantane ved hjelp av øyre- eller hovudblada som sit nær fruktklasen.

Det blir dyrka dyrka i hagar og på kulturmark i heile det nordlege Eurasia. Slekta har òg vore ganske populær i Noreg. Ho kan forvillast, og bæra kan brukast som ingrediens i vin.

I Noreg blømer hagtorn i mai-juni.

Artar i utval

[endre | endre wikiteksten]

    Bakgrunnsstoff

    [endre | endre wikiteksten]