Halleys komet

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gå til: navigering, søk
1P/Halley (Halleys komet)
Lspn comet halley.jpg
Halleys komet 8. mars 1986
Oppdaging
Oppdaga av førhistorisk (observasjon);
Edmond Halley (fann periodisiteten)
Baneskildring
Epoke 2449400.5
(17. februar 1994)
Aphel 35.1 AU
(9 desember 2023)[1]
Perihel 0.586 AU
last perihel: 9. februar 1986
next perihel: 28. juli 2061[1]
Eksentrisitet 0.967
75.3 a[2]
Fysiske eigenskapar
Dimensjonar 15×8 km,[3] 11 km (mean diameter)[2]
Masse 2.2×1014 kg[4]
0.6[5] (estimates range from 0,2 to 1,5 g/cm3[6])
~0.002 km/s
Albedo 0.04[7]

Halleys komet er ein periodisk komet namngjeven etter den engelske astronomen Edmond Halley, som fann omløpstida til kometen på midten av 1700-talet. Jolafta 1758 vart kometen oppdaga av den tyske bonden og amatørastronomen Georg Palitzsch. Halleys komet vart med det den fyrste utrekna kometen. Den nøyaktige omløpstida er 75,3 år.

Kometen var sist i det indre solsystemet i 1986, og vil koma att i medio 2061.

Kometbaner og planetbaner, mellom anna bana for Halleys komet.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. 1,0 1,1 Donald K. Yeomans. «Horizon Online Ephemeris System». California Institute of Technology, Jet Propulsion Laboratory. http://ssd.jpl.nasa.gov/horizons.cgi. Henta 8. september 2006. 
  2. 2,0 2,1 «JPL Small-Body Database Browser: 1P/Halley». Jet Propulsion Laboratory. 11. januar 1994 last obs. http://ssd.jpl.nasa.gov/sbdb.cgi?sstr=1P. Henta 13. oktober 2008. 
  3. «What Have We Learned About Halley's Comet?». Astronomical Society of the Pacific (No. 6 – Fall 1986). 1986. http://www.astrosociety.org/education/publications/tnl/06/06.html. Henta 16 desember 2008. 
  4. G. Cevolani, G. Bortolotti and A. Hajduk (1987). «Halley, comet's mass loss and age». Il Nuovo Cimento C (Italian Physical Society) 10 (5): 587–591. Bibcode:1987NCimC..10..587C. doi:10.1007/BF02507255. 
  5. R. Z. Sagdeev, P. E. Elyasberg, V. I. Moroz. (1988). «Is the nucleus of Comet Halley a low density body?». Nature 331 (6153): 240–242. Bibcode:1988Natur.331..240S. doi:10.1038/331240a0. 
  6. S. J. Peale (1989). «On the tettleik of Halley's comet». Icarus 82 (1): 36–49. Bibcode:1989Icar...82...36P. doi:10.1016/0019-1035(89)90021-3. densities obtained by this procedure are in reasonable agreement with intuitive expectations of densities near 1 g/cm3, the uncertainties in several parameters and assumptions expand the error bars so far as to make the constraints on the tettleik uniformative ... suggestion that cometary nuclei tend to by very fluffy, ... should not yet be adopted as a paradigm of cometary physics. 
  7. R. R. Britt (29. november 2001). «Comet Borrelly Puzzle: Darkest Object in the solsystemet». Space.com. http://www.meteoritt-list-archives.com/2001/nov/0597.html. Henta 16 desember 2008. 
  8. «New Image of Comet Halley in the Cold». Europaan Southern Observatory. 1. september 2003. http://www.eso.org/public/outreach/press-rel/pr-2003/phot-27-03.html. Henta 22. februar 2009. 

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Commons-logo.svg Commons har multimedia som gjeld: Halleys komet
Spire Denne astronomiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.