Halotrichitt
Halotrichitt | |
![]() Ein prøve av halotrichitt | |
Generelt | |
---|---|
Kategori | Sulfatmineral |
Kjemisk formel | FeAl2(SO4)4·22H2O. |
Strunz-klassifisering | 07.CB.85 |
Krystallsymmetri | Monoklin sfenoidal H-M-symbol: (2) Romgruppe: P 2 |
Einingscelle | a = 20.51 Å, b = 24.29 Å, c = 6.18 Å; β = 100.99°; Z=4 |
Identifikasjon | |
Farge | fargelaus til kvit, gulaktig, grønaktig |
Krystallform | Nåleforma til asbestforma grupper, skorper og utfellingar |
Krystallsystem | Monoklin |
Kløyv | Dårleg på {010} |
Brot | Muslig |
Fastleik | Sprø |
Mohs hardleiksskala | 1.5 - 2 |
Glans | glasaktig |
Transparens | Gjennomsiktig, gjennomskineleg |
Spesifikk vekt | 1.89 |
Optiske eigenskapar | |
Optiske eigenskapar | Toaksa (-) |
Brytingsindeks | nα = 1.480 nβ = 1.486 nγ = 1.490 |
Dobbeltbryting | δ = 0.010 |
2V-vinkel | Målt: 35° |
Oppløyselegheit | Oppløyseleg i vatn |
Andre eigenskapar | Skarp smak |
Kjelder | [1][2][3] |
Halotrichitt er eit fibrig mineral med samansetjing FeAl2(SO4)4·22H2O, som vert danna som forvitringsprodukt, særleg på overflata av svarte skifer.
Det er funne i små mengder i Noreg, i Sør-Fron, Lom og Gamlebyen i Oslo.
Kjelder[endre | endre wikiteksten]
- Halotrichitt. (14. februar 2009). I Store norske leksikon. Henta 14. februar 2014 frå http://snl.no/halotrichitt.