Halotrichitt
| Halotrichitt | |
 Ein prøve av halotrichitt | |
| Generelt | |
|---|---|
| Kategori | Sulfatmineral |
| Kjemisk formel | FeAl2(SO4)4·22H2O. |
| Strunz-klassifisering | 07.CB.85 |
| Krystallsymmetri | Monoklin sfenoidal H-M-symbol: (2) Romgruppe: P 2 |
| Einingscelle | a = 20.51 Å, b = 24.29 Å, c = 6.18 Å; β = 100.99°; Z=4 |
| Identifikasjon | |
| Farge | fargelaus til kvit, gulaktig, grønaktig |
| Krystallform | Nåleforma til asbestforma grupper, skorper og utfellingar |
| Krystallsystem | Monoklin |
| Kløyv | Dårleg på {010} |
| Brot | Muslig |
| Fastleik | Sprø |
| Mohs hardleiksskala | 1.5 - 2 |
| Glans | glasaktig |
| Transparens | Gjennomsiktig, gjennomskineleg |
| Spesifikk vekt | 1.89 |
| Optiske eigenskapar | |
| Optiske eigenskapar | Toaksa (-) |
| Brytingsindeks | nα = 1.480 nβ = 1.486 nγ = 1.490 |
| Dobbeltbryting | δ = 0.010 |
| 2V-vinkel | Målt: 35° |
| Oppløyselegheit | Oppløyseleg i vatn |
| Andre eigenskapar | Skarp smak |
| Kjelder | [1][2][3] |
Halotrichitt er eit fibrig mineral med samansetjing FeAl2(SO4)4·22H2O, som vert danna som forvitringsprodukt, særleg på overflata av svarte skifer.
Det er funne i små mengder i Noreg, i Sør-Fron, Lom og Gamlebyen i Oslo.
Kjelder[endre | endre wikiteksten]
- Halotrichitt. (14. februar 2009). I Store norske leksikon. Henta 14. februar 2014 frå http://snl.no/halotrichitt.