Halotrichitt

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Hopp til navigering Hopp til søk
Halotrichitt
Mineraly.sk - halotrichit.jpg
Ein prøve av halotrichitt
Generelt
KategoriSulfatmineral
Kjemisk formelFeAl2(SO4)4·22H2O.
Strunz-klassifisering07.CB.85
KrystallsymmetriMonoklin sfenoidal
H-M-symbol: (2)
Romgruppe: P 2
Einingscellea = 20.51 Å, b = 24.29 Å, c = 6.18 Å; β = 100.99°; Z=4
Identifikasjon
Fargefargelaus til kvit, gulaktig, grønaktig
KrystallformNåleforma til asbestforma grupper, skorper og utfellingar
KrystallsystemMonoklin
KløyvDårleg på {010}
BrotMuslig
FastleikSprø
Mohs hardleiksskala1.5 - 2
Glansglasaktig
TransparensGjennomsiktig, gjennomskineleg
Spesifikk vekt1.89
Optiske eigenskapar
Optiske eigenskaparToaksa (-)
Brytingsindeksnα = 1.480 nβ = 1.486 nγ = 1.490
Dobbeltbrytingδ = 0.010
2V-vinkelMålt: 35°
OppløyselegheitOppløyseleg i vatn
Andre eigenskaparSkarp smak
Kjelder[1][2][3]

Halotrichitt er eit fibrig mineral med samansetjing FeAl2(SO4)4·22H2O, som vert danna som forvitringsprodukt, særleg på overflata av svarte skifer.

Det er funne i små mengder i Noreg, i Sør-Fron, Lom og Gamlebyen i Oslo.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]