Harald Wergeland

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Denne artikkelen handlar om fysikaren. For offiseren, oldefar hans, sjå Harald Nicolai Storm Wergeland.
Harald Wergeland

Fødd14. mars 1912
Norderhov
Død25. januar 1987
Eidsvoll kommune
NasjonalitetNoreg
Yrkefysikar, ingeniør, universitetslærar, kjernefysiker
InstitusjonarNoregs tekniske høgskole
Universitetet i Amsterdam
Alma materNoregs tekniske høgskole
BarnEbba Wergeland
MedlemDet Norske Videnskaps-Akademi
Kungliga Vetenskapsakademien
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab

Harald Wergeland (fødd 14. mars 1912 på Norderhov, død 5. januar 1987 på Eidsvoll)[1] var ein norsk teoretisk fysikar.

Etter examen artium på Eidsvoll blei han kjemiingeniør frå NTH i 1936, og dr. philos. frå Universitetet i Oslo 1942, visiterande hos Werner Heisenberg i Leipzig 1937-39 og under Egil Hylleraas i Oslo 1939-45. Han var professor i teoretisk fysikk ved NTH frå 1946 og blei i 1947 med i Atomutvalet leia av Svein Rosseland.[2] Han stilte seg tvilande[3] til om landet trong Haldenreaktoren i 1955 og var pådrivar for Det Nordiske Institutt for Teoretisk Atomfysikk (NORDITA) som blei oppretta i København i 1957. Etter aldersgrensa gjekk han i 1979 over til seniorstipendium i Forskningsrådet.

Wergeland forska på eksperimentell kjernefysikk, saman med Johan Peter Holtsmark og Roald Tangen, fysikalsk kjemi, kosmisk stråling, mangepartikkelproblem som kondensasjon av gassar til væsker, helium ved låge temperaturar, og spreiingsproblem i akustikk og i kvantemekanikk.

Forresten grunnla han den norske greina av Pugwash-rørsla saman med Sven J. Cyvin og Tormod Førland, begge professorar i fysikalsk kjemi ved NTH. Wergeland var òg ein av leiarane i Aksjon mot Atomkraft.[4] Wergeland var oldebarn på farfarsida av offiseren Harald Nicolai Storm Wergeland (1814-93). Han var far til Ebba Wergeland (f. 1946) og Nicolai Wergeland som begge er legar.[5][6]

Verv og utmerkingar[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. «Harald Wergeland». Store norske leksikon. 
  2. «Norge for alvor med i atomforskningen». VG. 20. mars 1947. 
  3. «Dristig å bygge atomkraftanlegg før man kjenner de helsemessige problemer». VG. 21.5.1955. 
  4. Ole-Christian Sjølie (21.4.1975). «Professor regnet feil». VG. 
  5. «Om Wergeland i Teknologihistorieprosjektet NTNU». 
  6. «Harald Wergelands private arkiv».  Finst ved NTNU Universitetsbiblioteket Dorabiblioteket