Havgeit

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Relieff av ei fiskegeit frå Det nære Austen frå 2. tusenåret fvt.

Havgeit, sjøgeit eller fiskegeit er eit fabeldyr som har framkroppen til ei geit og bakkroppen til ein fisk.[1]

Stjernebildet Steinbukken blir ofte framstilt som ei havgeit. Dette har vore gjort sidan bronsealderen i Mesopotamia. Då brukte babylonarane nemninga MULSUḪUR.MAŠ, 'Geitefisken', til å symbolisera guden Ea.[2][3]

Keisar Augustus sitt teikn som viser Steinbukken som ei havgeit.[4]
Gresk relieff av ei kvinne på ei havgeit.
Geiter ved Middelhavet.

Jødisk tradisjon[endre | endre wikiteksten]

Det finst også havgeiter i jødisk folkeminne. Som andre vesen i havet må dei ofra seg til monsteret Leviatan når tida kjem. Ein sjømann skal ha funne ei havgeit langt ute til havs. På horna hennar stod det innskrive: «Eg er eit lite sjødyr, men eg har reist tre hundre parasang for å ofra meg sjølv som mat til leviatanen.»[5]

Sjå òg[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. «The Capricorn goat/sea goat». Mythology. Gods and Monsters. 
  2. Rogers, John H. (1998). «Origins of the ancient constellations: I. The Mesopotamian traditions». Journal of the British Astronomical Association 108: 9–28. Bibcode:1998JBAA..108....9R. 
  3. Espak, Peeter (2006). Master's Thesis (PDF) (Masters). s. 104. 
  4. Tamsyn Barton (1995). «Augustus and Capricorn: Astrological Polyvalency and Imperial Rhetoric». The Journal of Roman Studies (Society for the Promotion of Roman Studies) 85: 47. 
  5. Louis Ginzberg. (1909) Legends of the Jews. Vol I, "The Creation of the World: The Sixth Day" og Vol IV, "Elisha and Jonah: Jonah in the Whale". [1]