Henriette Gislesen

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Henriette Gislesen
Statsborgarskap Noreg
Fødd 9. april 1809
Bergen
Død

20. mai 1859 (50 år)
Tromsø

Yrke historikar, memoarforfattar, skribent, omsetjar
Religion Den evangelisk-lutherske kyrkja
Far Niels Andreas Vibe
Ektefelle Knud Gislesen

Henriette Jakobine Marie Gislesen (9. april 180920. mai 1859) var ein norsk forfattar og omsetjar, kjend for sitt arbeid med religiøse skrifter.

Familie[endre | endre wikiteksten]

Henriette Gislesen var dotter av amtmann og generalkrigskommissær Niels Andreas Vibe (1759–1814) og Margery Kierulff (1775–1852). Ho vart gift fyrste gong 9. april 1829 med tremenningen sin, ekspedisjonssekretær Christian Frederik Glückstad (1803-1838). Ho vart gift annan gong 23. mars 1854 med biskop Knud Gislesen. Ho var syster av professor Frederik Ludvig Vibe og major og kartograf Andreas Vibe (1801–1860) og svigerinne til legen Heinrich Arnold Thaulow (1808–94).

Liv og virke[endre | endre wikiteksten]

Henriette Gislesen voks opp i Christiania, i heimen til general Benoni Aubert, som var gift med ei kusine av mora. Etter den tidlege døden til den første ektemannen hennar i 1838, søkte ho ei djup, personleg kristen tru. Denne prosessen har ho skildra i boka Erindringer fra det betydningsfuldeste Aar af mit Liv, som vart utgjeven etter at ho var død, i 1861. Den første boka hennar var likevel En Moders veiledende Ord til sin Datter, som kom ut i 1843. Denne vart skriven til pleiedottera hennar Christine, ei brordotter av den fyrste ektemannen hennar. Boka vart svært populær, og kom ut i omsetjingar til dansk, tysk og engelsk. Seinare nytta ho Forfatterinden til En Moders rettleiande Ord til sin Datter som psevdonym.

Som enke busette ho seg i Eiker, der ho vart verande i perioden 1844-1853. Der vekte presten Andreas Hauge, son av Hans Nielsen Hauge, interessa hennar for misjonsarbeid i 1851, og der byrja ho for alvor å skriva med tanke på å gje ut bøker. Dei siste ti leveåra var ho svært produktiv.

Med den andre ektemannen sin, biskop Gislesen, reiste ho omkring på visitasar og medverka aktivt i det religiøse arbeidet hans. Etter at Gislesen vart biskop i Tromsø i 1856, gav ho i 1857 ut boka Bekjendelse og Vidnesbyrd i Høve af Splittelsen i Kirken, som greip fatt i uroa omkring vekkingsrørsla i området. Etter at gjekk bort var byen kledd i sorg i åtte dagar.

I 1885 gav Bolette Gjør ut Bispinde Henriette Gislesens Breve i Udvalg,[1] og i 1922 gav Misjonsselskapet ut boka Henriette Gislesen, skriven av Laura Gjerløw.

Bibliografi[endre | endre wikiteksten]

  • 1843: En Moders veiledende Ord til sin Datter, Christiania
  • 1845: Julegave for det barnlige Sind, Christiania
  • 1850: Helligaftenerne. Bibelske Samtaler imellem En Moder og hendes Børn, Christiania
  • 185?: Lev vel!
  • 1853: Den kvindelige Virksomhed for Missionen. Et Afskedsord til Søstre
  • 1854: Kirken i Huset eller noget om Huusandagt, og Christelig Underviisning om Bønnen
  • 1855: Psalmer til Morgen- og Aftenandagt samlede til Brug for Kirken i Huset, Christiania
  • 1857: Bekjendelse og Vidnesbyrd i Anledning af Splittelsen i Kirken
  • 1857: Betragtninger til Julefesten, Tromsø
  • 1857: En ny Sang i Anledning Splittelsen i Kirken, Tromsø
  • 1859: Missionsbog, oversat til Brug i Missionstimer, Tromsø
  • 1861: Erindringer fra det betydningsfuldeste Aar af mit Liv, Christiania (posthumt)
  • 1862: En Julehilsen til de smaa, Christiania (posthumt)
  • 1885: Bispinde Henriette Gislesens Breve i Udvalg (utgitt i Kristiania ved Bolette Gjør)
  • 1892: Guds Kald, Lutherstiftelsen, Kristiania (posthumt)

Oversatte bøker[endre | endre wikiteksten]

  • 1846: En Moders råd til sin Dotter (svensk utgåve av En Moders veiledende Ord til sin Datter)
  • 1849: Vaka och bed! (svensk utgåve av En Moders veiledende Ord til sin Datter, med ny tittel)
  • 1854: Die Lilie der Mission (tysk utgåve av Den kvindelige Virksomhed for Missionen)
  • 186?: Ein Mutterwort: Worte eine Mutter an ihre Tochter (tysk utgåve av En Moders veiledende Ord til sin Datter)
  • 1862: Meine Bekehrung (tysk utgåve av Bekjendelse og Vidnesbyrd i Anledning af Splittelsen i Kirken)
  • 1869: Words of council: a mother's monitory to the daughter (engelsk utgåve av En Moders veiledende Ord til sin Datter)

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Norsk kvinnelitteraturhistorie. Pax. 1990. s. 257. ISBN 8253014333. 

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]