Hjalmar Riiser-Larsen

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Hjalmar Riiser-Larsen
Portrait of Hjalmar Riiser-Larsen.jpg
Fødd 7. juni 1890
Christiania
Død

3. juni 1965 (74 år)
København

Yrke oppdagar, forretningsdrivande, flygar, offiser
Hjalmar Riiser-Larsen på Commons

Hjalmar Riiser-Larsen (7. juni 18903. juni 1965) var ein norsk offiser (kontreadmiral) og flypionér.

Karriere[endre | endre wikiteksten]

Offiseren, luftfartspioneren og polarforskaren Hjalmar Riiser-Larsen (1890-1965) i 1925
Foto: Deutsches Bundesarchiv
Riiser-Larsen og Birger F. Motzfeldt
Hjalmar Riiser-Larsen

Han vart uteksaminert frå øvste klassa på Sjøkrigsskolen i Horten i 1915. Riiser-Larsen var sterkt flyinteressert og vart elev i det første kullet ved nyoppretta Marinens Flyveskole i 1915.

Under ei flyoppvisning i Danmark i 1919, vart han av danske aviser kalla «Ursus Major – Store Bjørn». I 1920 leia han Marinen si postflyrute Kristiania–Arendal–Kristiansand og var driftssjef i Det Norske Luftfartsrederi. I 1921 vart han utdanna luftskipførar, og i 1922 flaug han frå Horten til Kirkenes, 2600 km på 21½ timar. Den første flygande legetransporten i Noreg skjedde på veg tilbake.[1]

Han var nestkommanderande på Roald Amundsen og Lincoln Ellsworth sin ekspedisjon i 1925 med flybåtane N-24 og N-25. Han var navigatør med ekspedisjonen til Amundsen, Umberto Nobile og Ellsworth med luftskipet «Norge» over Nordpolen, og han deltok i søket etter luftskipet til Nobile «Italia» og den forsvunne Amundsen.

Etter å ha delteke i Norvegia-ekspedisjonane til Antarktis 1929–1931, søkte han i 1932 om å kome inn i Marinen igjen, men fekk til svar: «Stillingane i Marinane er føreheldt dei som trufast har utført den daglege tenesta si i våpenet.» Med økonomisk støtte frå Fred Olsen, drog han i gang Det Norske Luftfartsselskap (DNL) og var sjef der 1933–1940.

I byrjinga av andre verdskrigen, kom han seg over til Sverige, og reiste – sjølvsagt med fly – via Paris og London vidare til Washington D.C.. Her vart han utnemnd til marineattaché, før han vart kommandørkaptein og utnemnd til sjef for Marinens flygevåpen. Han drog straks til Toronto i Canada, for oppbygginga av treningsleiren for norske flymannskap, Little Norway. Der avløyste han major Bjarne Øen, sjef for Hærens flyvåpen.

Hjalmar Riiser-Larsen vart utnemnd til kontreadmiral i Flyvåpnenes Felleskommando (FFK), med Bjarne Øen, som stabsjef. Regjeringa ville samle flyavdelingane permanent, og 10. november 1944 vart Luftforsvaret oppretta som eiga våpengrein. Riiser-Larsen vart utnemnd til generalmajor, og vart den første øvste sjefen i Luftforsvaret, fram til 1946 då han slutta for å fortsetje ein sivil karriere.

Han var direktør i den norske regionen i Scandinavian Airlines System (SAS) 1950–55.

Han døydde i 1965, og etter eige ynskje fann bisetjinga stad i det stille. For som han sa: «Eg har søkt blest, men det var berre for å få merksemd for den saka som engasjerte meg».

Prisar og utmerkingar[endre | endre wikiteksten]

Riiser-Larsen vart tildelt ei rekkje ordenar for virket sitt.[2] Han vart i 1925 utnemnd til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden. Han har Kongen sin fortenestmedalje i gull, Deltagermedaljen og Haakon VIIs 70-årsmedalje. Riiser-Larsen var òg storoffisar av Den italienske kroneordenen, kommandør med stjerne av tsjekkiske Den kvite løve-ordenen, riddarkommandør av Den britiske imperieordenen, kommandør av den svensken Vasaordenen, kommandør av Legion of Merit (USA) og riddar av den franske Æreslegionen. Han mottok det tsjekkoslovakiske militære flgvemerke i gull, den tsjekkiske krigsmedaljen, USA sin Bronze Star Medal og den italienske tapperhetsmedaljen for flygarar. Riiser-Larsen heidra med den norske Gunnerusmedaljen og vart i 1930 tildelt med Livingston-medaljen. Han mottok Kgl. Svenska Aeroklubb sin gullplakett og Det kgl. danske Aeronautiske Selskabs sølvplakett, og dessutan var æresmedlem i Norsk Geografisk Selskab og Norsk Aero Klubb.

Utmerkingar
St Olavs Orden kommandør med stjerne stripe.svg
Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden
Kongens fortjenstmedalje.svg
Kongens fortenestmedalje i gull
Deltagermedaljen stripe.svg
Deltagermedaljen
Haakon VIIs 70-årsmedalje stripe.svg
Haakon VIIs 70-årsmedalje
Order of the British Empire Member Ribbon bar.svg
Den britiske imperieordenen
SWE Order of Vasa - Commander BAR.png
Kommandør av Vasaordenen
US Legion of Merit Commander ribbon.png
Kommandør av Legion of Merit
Bronze Star Medal ribbon.svg
Bronze Star
Legion Honneur Chevalier ribbon.svg
Riddar av Æreslegionen
Grande ufficiale OCI Kingdom BAR.svg
Storoffiser av Italias kroneorden
Ribbon order of the White Lion of 2 class.png
Kommandør med stjerne av Den kvite løve-ordenen

Til minne om Hjalmar Riiser-Larsen[endre | endre wikiteksten]

P3-N Orion som har fått namnet Hjalmar Riiser-Larsen

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Litteratur[endre | endre wikiteksten]

  • Riiser-Larsen, Hjalmar: Mot ukjent land (1930)
  • Riiser-Larsen, Hjalmar: Femti år for Kongen (1957)

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]