Hydrosinkitt
Hydrosinkitt | |
![]() Hydrosinkitt | |
Generelt | |
---|---|
Kategori | Karbonatmineral |
Kjemisk formel | Zn5(CO3)2(OH)6 |
Strunz-klassifisering | 05.BA.15 |
Krystallsymmetri | Monoklin prismatisk H–M Symbol 2/m |
Einingscelle | a = 13.58 Å, b = 6.28 Å, c = 5.41 Å; β = 95.51°, Z = 2 |
Identifikasjon | |
Farge | Kvit til grå, flekkar med bleik rosa, eller bleik gul eller brun; fargelaus i transmittert lys. |
Krystallform | Lekteliknande eller blada krystallar er uvanleg, i trådaktig, stalkittisk, nyreforma, pisolittiske samlingar; òg jordaktig, kalkaktig, massiv |
Krystallsystem | Monoklin |
Tvilling | Kontakttvilling på {100} |
Kløyv | perfekt på {100} |
Brot | Ujamn/ujamn |
Fastleik | Særs sprø |
Mohs hardleiksskala | 2 - 2½ |
Glans | silkeaktig, perleaktig, matt, jordaktig |
Strekfarge | Kvit |
Transparens | Gjennomsiktig, gjennomskineleg |
Spesifikk vekt | 3.5 - 4 |
Optiske eigenskapar | |
Optiske eigenskapar | Toaksa (-) |
Brytingsindeks | nα = 1.630 nβ = 1.642 nγ = 1.750 |
Dobbeltbryting | δ = 0.120 |
2V-vinkel | Målt: 40° , utrekna: 40° |
Dispersjon (spreiing) | relativ kraftig |
Ultrafiolett fluorescens | Fluorescerer lyseblå til lilla under UV |
Oppløyselegheit | Lett oppløyseleg i syrer. |
Kjelder | [1][2][3] |
Hydrosinkitt er eit nokså sjeldant mineral som opptrer som kvite belegg eller massar i forvitringssonen over sinkførekomstar. Samansetjinga er Zn5(CO3)2(OH)6.
Det vart først skildra i 1853 etter ein førekomst i Bad Bleiberg i Kärnten i Austerrike og kalla opp etter det kjemiske innhaldet.[2]
Det er kjent frå fleire norske førekomstar, til dømes Konnerudkollen ved Drammen.
Kjelder[endre | endre wikiteksten]
- Hydrosinkitt. (14. februar 2009). I Store norske leksikon. Henta 14. februar 2014 frå http://snl.no/hydrosinkitt.