Hopp til innhald

Imathía

Periferieininga Imathía
Περιφερειακή ενότητα Ημαθίας
Plasseringa til {{{name}}} i Hellas
PeriferiSentral-Makedonía
HovudstadVéria
Folketal131 001 (2021[1])
Areal1 701 km² Rangering 39
Folketettleik77/km²
Kommunar3
Postnummer59x xx
Retningsnummer233x0
BilnummerHM
Heimesidewww.imathia.gr

Periferieininga Imathía (gresk Περιφερειακή ενότητα Ημαθίας, Periferiakí enótita Imathías) er ei periferieining i Hellas i periferien Sentral-Makedonía.[2] Hovudstaden er Véria. Ho grensar til Kozáni i vest og sørvest, til Piería i søraust, til Pélla i nord og til Thessaloníki i aust. Deltaet til elva Aliákmonas dannar ei kort kystlinje mot Thermaikósbukta i aust.

Administrativ inndeling

[endre | endre wikiteksten]

Tidlegare var Imathía eit prefektur. Frå 2011 er periferieininga delt inn i tre kommunar.[2]

PeriferieiningKommuneTidlegare
kommune
PostnummerRetningsnr
ImathíaAlexándriaAlexándria593 0023330-2
Platý590 322330-63
Melíki590 3123310-81
Andigonídes591 0023310-39
NáousaNáousa592 0023320-2
Anthémia590 3523320-41
Irinoúpoli590 3423320-4
VériaVéria591 0023310
Verjína590 3123310-92
Makedonída591 0023310-9
Dovrás591 0023310-51
Apóstolos Pávlos590 3323310-41

Byar og tettstader

[endre | endre wikiteksten]

Dei største byane og tettstadene i periferieininga er:

TettstadKommuneFolketal 2011[3]Folketal 2021[1]
VériaVéria43 15842 508
NáousaNáousa18 88217 830
AlexándriaAlexándria14 82115 042
MakrokhóriVéria5 1894 870
MelíkiAlexándria3 1162 838
KopanósNáousa1 8531 791
PlatýAlexándria2 0831 658
EpiskopíNáousa1 6231 610
AngelokhóriNáousa1 7011 575
Ájos JeórjosVéria1 7631 474
LianovérjoAlexándria1 5931 345
PatrídaVéria1 4921 314
LoutrósAlexándria1 2771 248
NisíAlexándria1 3791 220
AgathiáAlexándria1 2701 136
TríkalaAlexándria1 4151 124
DiavatósVéria1 2761 096
VerjínaVéria1 2421 096
KlidíAlexándria1 2491 084
StavrósAlexándria1 2291 064

Søraust i Imathía ligg Pieríafjella og i vest Vérmiofjella. Den lengste elva er Aliákmonas som renn i sør og aust. Reservoaret på elva strekkjer seg òg inn i Kozáni. Det lågaste punktet i periferieininga er ved Thermaikósbukta og det høgaste punktet er Vérmio i vest.

Området rundt Imathía var først under makedonsk styre. I antikken omfatta Imathía Édessa og Aiges, den antikke hovudstaden i Berroia, Kitios og fleire andre.

Seinare vart Imathía annektert av Romarriket og i mellomalderen av Austromarriket og frå 1400-talet fram til balkankrigane i 1913 av Det osmanske riket. I motsetnad til dei sentrale og sørlege områda av Hellas vart periferieininga først ein del av Hellas under balkankrigane og etter traktatane frå Bucuresti og London. Folketalet eksploderte og fleire jordbruksområda vart utvida. Véria fekk elektrisitet og dei store vegane vart asfalterte. Under den gresk-tyrkiske krigen kom fleire flyktningar frå Litleasia til Imathía og bygde flyktningleirar og hus, og det vart grunnlagt fleire landsbyar.

Imathía vart hardt råka av den andre verdskrigen og den påfølgjande greske borgarkrigen. Imathía vart først eit prefektur i 1947 og Véria vart prefekturhovudstad. Fram til då hadde området høyrt til Thessaloníki prefektur. Frå 2010 er Imathía ei periferieining.

Jordbruket er i stor grad basert på fersken og jordbær. Syltetøyet Naousa er den mest kjende eksportartikkelen frå området.

Imathía har hovudsakleg middelhavsklima med varme vintrar og kjølige vintrar. I dei sentrale og vestlege områda og i Vérmiofjella kan ein få nokså kjølige forhold om vinteren.

38°54′N 22°32′E / 38.900°N 22.533°E / 38.900; 22.533