Ir Ovot
Ir Ovot | |||
עִיר אֹבֹת ,עיר אובות, Ir Obot | |||
landsby | |||
Namneopphav: Obothbyen | |||
Land | Israel | ||
---|---|---|---|
Distrikt | Det sørlege distriktet | ||
Koordinatar | 30°48′31.68″N 35°14′44.88″E / 30.8088000°N 35.2458000°E | ||
Ir Ovot 30°48′32″N 35°14′45″E / 30.8088°N 35.2458°E | |||
| |||
Wikimedia Commons: Ir Ovot | |||
Ir Ovot (hebraisk skrift עִיר אֹבֹת ,עיר אובות, Ir Obot; tyder Obothbyen) var ein kibbutz i Israel 1967 til 1980-åra, som låg nordaust i Negev i Aravadalen. Det bur framleis folk her, i ei gruppe hus nær Ein Hatzeva.
Staden er eit omfattande arkeologisk kompleks kalla Tamarfestninga eller Hatzevahfestninga (hebraisk skrift מצודת חצבה) som er datert attende til 900-talet fvt. (tida kring Det samla kongedømet Israel/Det første tempelet).
Geografi[endre | endre wikiteksten]
Ir Ovot ligg sør for Daudehavet og søraust for Dimona i Arabahdalen, på ei tørr slette nedanfor Negevplatået og sør for Jordandalen. Busetnaden ligg inntil Ein Hatzeva på andre sida av veg 90 nær grensa til Jordan, og grensar til Arava regionale kommune.
Historie[endre | endre wikiteksten]
Opphavleg låg Ein Husub politistasjon her under Palestinamandatet, og staden vart erobra av Det israelske forsvaret i 1948. Landsbyen Ir Ovot vart grunnlagd i 1967, i eit område som låg fråskild frå ein liten militærbase og ei vegkro langs vegen til Eilat. Han vart grunnlagd av ei gruppe amerikanske jødar.
Hatzevafestninga[endre | endre wikiteksten]
Festninga vart først observert og dokumentert av Alois Musil i 1902, men det var først i 1950 at staden vart tidfesta til tida kring Det første tempelet. I 1960-åra vart det føreslått at det kan ha vore staden som er nemnt som Tamar i Esekiel.
Den første utgravinga fann stad i 1972.[1]
Kjelder[endre | endre wikiteksten]
- Denne artikkelen bygger på «Ir Ovot» frå Wikipedia på engelsk, den 13. september 2015.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
- ↑ Matt VandeBunte (March 2004). «Excavation at Biblical Tamar Park». The Boble and Interpretation. Henta 5. september 2015.