Jeg vil hjem til menneskene
Jeg vil hjem til menneskene er ei diktsamling gjeven ut av Gunvor Hofmo i 1946. Boka kom ut da Hofmo var 25 år gammal, året etter Hofmo fullførte sin examen artium som privatist.[1] I samlinga er Hofmo innom tema som einsemd, framandkjensle, smerte og fortviling.[2]
På boka står det om Hofmo:
Debutanten Gunvor Hofmo er til synelatende en ganske alminnelig Oslopike, 25 år gammel. Hun har ettermiddagsjobb på en av byens kinematografer, og om formiddagen går hun på Universitetet og hører forelesninger i litteraturehistorie. – Og så skriver hun dikt, og de overbeviser om at hun slett ikke er alminnelig. De taler sitt eget språk.[3]
Inger Hagerup skeriv om samlinga: «Jeg ble grepet av en bladning av fortvilelse og misunnelse og svimmel begeistring: Slike dikt hadde jeg selv ønsket å skrive i drømme, så ble det Gunvor Hofmo som skrev dem i virkeligheten!»[4]
Kjeldeliste[endre | endre wikiteksten]
- ↑ Vold, Jan Erik (29. september 2014). «Gunvor Hofmo». Norsk biografisk leksikon (på norsk).
- ↑ Beyer, Harald; Beyer, Edvard (1996), Norsk litteraturhistorie (5. utg. utg.), Tano Aschehoug, ISBN 9788251833806, henta 9. januar 2019
- ↑ Hofmo, Gunvor (1946), Jeg vil hjem til menneskene: dikt, Gyldendal, henta 9. januar 2019
- ↑ Hagerup, Inger (1977), Østenfor kjærlighet, vestenfor drøm: prosa gjennom 30 år, Aschehougs fontenebøker, Aschehoug, ISBN 9788203091933, henta 9. januar 2019