Jernsporvar

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
(Omdirigert frå Jernsporvfamilien)
Jernsporvfamilien
Alpejernsporv, Prunella collaris Foto: Florian Schott
Alpejernsporv, Prunella collaris
Foto: Florian Schott
Systematikk
Underrekkje: Virveldyr Vertebrata
Megaklasse: Beinfiskar Osteichthyes
Overklasse: Tetrapodar Tetrapoda
Klasse: Fuglar Aves
Underklasse: Neognathae
Overorden: Neoaves
Orden: Sporvefuglar Passeriformes
Familie: Jernsporvfamilien Prunellidae
Vieillot, 1816

Jernsporvar, Prunellidae, er einaste fuglefamilien som er heilt endemisk for den palearktiske regionen. Denne vesle gruppa av 13 artar nærståande sporvefuglar er alle i éi slekt Prunella. Alle lever i dei fjellrike regionane i Europa og Asia, men artane jernsporv og japanjernsporv finst òg i låglandet, sameleis sibirjernsporv lengst nord i Sibir. Fuglane i slekta er ikkje typiske trekkfuglar, men dei vil forlate dei kaldaste delane av utbreiingsområdet om vinteren, og dei kan flytte seg til mindre høgd over havet.[1]

Skildring[endre | endre wikiteksten]

Desse små, nokså grålege artane liknar, men er ikkje nært relatert til familien sporvar, dei er generelt rekna å vere nærast knytt til trastar eller songarar. Dei er 14 til 18 centimeter i lengd, og veg mellom 25 og 35 gram[1]. Jernsporvar har tynne skarpe nebb, som reflekterer dietten deira av bakkelevande insekt om sommaren, supplert med frø og bær om vinteren. Dei kan òg svelgje grus og sand for å hjelpe til med å bryte opp desse frøa.[2]

Dei typiske habitata deira er fjellområde i eit område langt over tregrensa, men under snølinja. Altaijernsporv kan finnast så høgt som 5600 moh. når dei hekkar, men dei fleste jernsporvar hekkar i krattvegetasjon på lågare nivå. Dei fleste artane vandrar nedover for vinteropphald, med berre nokre er hardføre nok til å overleve høgt også om vinteren. Jernsporvar lever mesteparten av tida si i underskog.[2] Dei fleste av artane lever saman i flokkar. Arten jernsporv er eit unntak sidan han føretrekkjer å vere einsam, unntatt når han søkjer føde.

Jernsporvar kan ha to til tre ungekull i året. Spelet består av mykje song frå hannar, og kan innehalde korte flygingar slik som lerker gjer for å tiltrekkje seg ein make. Hos dei fleste artane, vil begge kjønna ta del i reirbygginga, med arten jernsporv igjen som eit unntak - her tar hannfuglane ikkje del i reirbygging eller ruging. Dei byggjer eit ryddig koppforma reir og legg ca. 4 grøne eller blå egg[1]. Egga rugast i rundt 12 dagar. Ungane vert mata av begge foreldra og treng ytterlegare 12 dagar eller meir til dei er flygedyktige.[2]

Artslista[endre | endre wikiteksten]

Jernsporvar i rekkjefølgje etter Clementslista versjon 6.8 frå august 2013[3] med norske namn etter Norske navn på verdens fugler.[4]

  • Alpejernsporv, Prunella collaris, Alpine Accentor, LC, Scopoli, 1769
  • Altaijernsporv, Prunella himalayana, Himalayan Accentor, LC, Blyth, 1842
  • Tibetjernsporv, Prunella rubeculoides, Robin Accentor, LC, Moore, 1854
  • Rustbrystjernsporv, Prunella strophiata, Rufous-breasted Accentor, LC, Blyth, 1843
  • Sibirjernsporv, Prunella montanella, Siberian Accentor, LC, Pallas, 1776
  • Einerjernsporv, Prunella ocularis, Radde's Accentor, LC, Radde, 1884
  • Yemenjernsporv, Prunella fagani, Yemen Accentor, NT, Ogilvie-Grant, 1913
  • Kvitbrynjernsporv, Prunella fulvescens, Brown Accentor, LC, Severtsov, 1873
  • Svartstrupejernsporv, Prunella atrogularis, Black-throated Accentor, LC, Br&t, 1844
  • Mongoljernsporv, Prunella koslowi, Mongolian Accentor, LC, Przewalski, 1887
  • Jernsporv, Prunella modularis, Dunnock, LC, Linné, 1758
  • Japanjernsporv, Prunella rubida, Japanese Accentor, LC, Temminck & Schlegel, 1848
  • Kaneljernsporv, Prunella immaculata, Maroon-backed Accentor, LC, Hodgson, 1845

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Referansar[endre | endre wikiteksten]

  1. 1,0 1,1 1,2 McClure, H. Elliott (1991). Forshaw, Joseph, red. Encyclopaedia of Animals: Birds. London: Merehurst Press. s. 184. ISBN 1-85391-186-0. 
  2. 2,0 2,1 2,2 Burton, Maurice and Burton, Robert (1974). The Funk & Wagnalls Wildlife Encyclopedia 1. New York, N.Y.: Funk and Wagnalls. OCLC 20316938. 
  3. Clements, J.F.; T.S. Schulenberg; M.J. Iliff; B.L. Sullivan; C.L. Wood; D. Roberson (august 2013), The eBird/Clements checklist of birds of the world: Version 6.8 (CSV), Cornell Lab of Ornithology, henta 10. august 2014 
  4. Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening sin nettstad (publisert 22.5.2008)

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]