Kantonen Genève

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Genève
Tysk: Genf
Fransk: Genève
Italiensk: Ginevra
Retroromansk: Genevra

Våpenet til Genève

Kart som viser kor i Sveits Genève ligg.

Hovudstad Genève
Språk fransk
Folketal 472 530 (2013[1])
Areal 282 km²
Folketettleik 1 676/km²
Forkorting GE
Kanton sidan 1815
Høgaste topp 516 m (Les Arales)
Utsyn over ein del av kantonen Genève

Republikken og kantonen Gèneve (fr. République et Canton de Genève) er den vestlegaste av kantonane i Sveits. Kantonen er nesten omslutta av Frankrike, og grensar elles til kantonen Vaud i nord og Genfersjøen i nordaust. Som nokre andre sveitsiske kantonar, Ticino, Neuchâtel og Jura, kallar kantonen seg republikk i den sveitsiske konføderasjonen.

Språk og samfunn[endre | endre wikiteksten]

Heile 39,7% av innbyggarane i kantonen er utanlandske statsborgarar i 2011. Borgarar av 180 statar bur i denne mest internasjonale av alle kantonar i Sveits. Tre fjerdedelar av utlendingane kjem frå land i Sør-Europa. Både talemålet og skriftspråket i kantonen er fransk. Eit fleirtal av innbyggarane er romersk-katolske, noko som kjem av stor innvandring frå fjellregionane i Sveits og frå Italia i det siste hundreåret. Historisk var protestantismen den dominerande religionsforma i kantonen. Sidan tidleg 1900-tal har kyrkjelivet i Genève vore sterkast påverka av fransk kristenliv.

Kommunar[endre | endre wikiteksten]

Kantonen Genève består av 45 kommunar. Den største kommunen i kantonen er byen Genève. Elleve andre kommunar har over 10 000 innbyggarar, dei er Carouge, Chêne-Bougeries, Lancy, Le Grand-Saconnex, Meyrin, Onex, Plan-les-Ouates, Thônex, Vernier, Versoix og Veyrier.

Historie[endre | endre wikiteksten]

Byen Genève er frå romartida. På 400-talet vart byen hovudstad i Burgund. Etter det burgundiske riket braut saman, vart Genève i 1032 ein del av det tysk-romerske riket og kom i 1156 under fyrstebiskopen av Genève. Etter den protestantiske reformasjonen fekk byen riksfridom og vart frå 1533 rekna som ein sjølvstendig byrepublikk. Genève var i tida 1526-36 med i det sveitsiske eidsforbundet, der det kom med att i 1584.

Inspirert av den franske revolusjonen gjorde mellomstanden opprør i 1793, året etter vart ein demokratisk konstitusjon innført. Frankrike annekterte byrepublikken i 1798 og og la elles til landområda i kring byen, då det danna departementet Léman. Etter Napoleon var overvunnen, fekk republikken Genève sjølvstende. Året deretter, 1815, vart byen sveitsisk og hovudstad i den nydanna kantonen med same namnet.

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

  1. Population résidante du canton de Genève, selon l'origine et le sexe, par commune, en mars 2013. Office cantonal de la statistique (OCSTAT). Office cantonal de la statistique (OCSTAT).