Karl VII var son av Karl VI av Frankrike og Isabella av Bayern. I utgangspunktet stod han svakt som tronkrevjar ettersom England okkuperte det nordlege Frankrike, medrekna Paris. Med hjelp frå Jeanne d'Arc kunne han kronast i Reims i 1429. Etterkvart lukkast han i å driva engelskmenna ut frå Frankrike. Den siste delen av regjeringstida hans var prega av striden med sonen, den seinare Ludvig XI.