Kifisiá

Koordinatar: 38°05′N 23°49′E / 38.083°N 23.817°E / 38.083; 23.817
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Kifisiá
Lokalt namn Κηφισιά
Geografi
Stad Aten
Koordinatar 38°05′N 23°49′E / 38.083°N 23.817°E / 38.083; 23.817
Areal 25,94 km²

Administrasjon
Land Hellas
Periferi
Periferieining
Attikí
Nord-Aten
Hovudsete Kifisiá (47 332 innb.)
Demografi
Folketal 71 259 (2011[1])
Folketettleik 2011,4 /km²

Kifisiá (gresk Κηφισιά, katharevousa Κηφισσιά, i antikken/latin Cephissia), òg kalla Kifissia, er ein kommune i dei nordlege forstadane til Aten i Hellas. Kommunen inngår i byområdet til Aten, og høyrer administrativt til periferieininga Nord-Aten i periferien Attikí.[2]

Elva Kifisós renn vest for Kifisiá og halvparten av kommunen er dekt av fjellet Pendéli.

Administrativ inndeling[endre | endre wikiteksten]

Den tidlegare kommunen Kifisiá, no kommunaleininga Kifisiá

Kommunen vart danna i 2011 ved at ein slo saman dei tidlegare kommunane

Dei tre tidlegare kommunane er no kommunaleiningar.[2]

Ved folketeljinga i 2011 hadde kommunen Kifisiá 70 600 innbyggjarar, medan kommunaleininga med same namn hadde 47 332 innbyggjarar.[1]

Historie[endre | endre wikiteksten]

Kifisiá går tilbake til antikken og var heim til forfattaren Menander (om lag 342-291 fvt.).[3] Kifisiá vart ein kjend tilhaldsstad for filosofar under den romerske keisaren Hadrian, då den rike Herodes Atticus av Marathon (i dag Marathónas) bygde Villa Kifissia. I mellomalderen kjenner ein mindre til Kifisiá, men ein har funne restane av ei klosterkyrkje her.

Under den osmanske perioden var halvparten av innbyggjarane muslimske, medan den andre halvdelen var kristne. Sidan området har noko lågare temperatur enn resten av Aten vart det populært for rike, atenske familiar å byggje sommarhus her, sjølv inn på 1900-talet. I tillegg vart det bygd mange hotell for dei som ikkje hadde råd til eigne hus.

Referansar[endre | endre wikiteksten]

  1. 1,0 1,1 Folketeljing 2011, revidert
  2. 2,0 2,1 Νόμος 3852/2010 - ΦΕΚ 87Α/7-6-2010
    Lov 3852/2010: Kallikratis-reforma
    , arkivert frå originalen 30. juli 2023, henta 7. september 2023
     
  3. Rossiter, Stuart, Greece, Ernest Benn Ltd., London (1977) s. 185

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Kjelde[endre | endre wikiteksten]