Kiki Dee
| Kiki Dee | |||
 | |||
| Fødd | 6. mars 1947 (79 år) | ||
|---|---|---|---|
| Fødestad | Bradford | ||
| Fødenamn | Pauline Matthews | ||
| Alias | Kiki Dee | ||
| Opphav | Storbritannia | ||
| Aktiv | 1960– | ||
| Sjanger | soul | ||
| Instrument | vokal | ||
| Stemmetype | mezzosopran | ||
| Plateselskap | Fontana, EMI, Motown | ||
| Verka som | popsanger, musikar, låtskrivar, songar | ||
Pauline Matthews (fødd 6. mars 1947),[1] kjend under kunstnarnamnet Kiki Dee, er ein engelsk popsongar. Ho var kjend for vokalen sin i såkalla blue-eyed soul, og var den fyrste kvinnelege songaren frå Storbritannia som skreiv kontrakt med Motown Tamla Records.[2][3][4]
Dee er best kjend for hitsinglane «Amoreuse» (1973), «I've Got the Music in Me"» (1974) og «Don't Go Breaking My Heart»,[5] duetten hennar frå 1976 med Elton John, som nådde fyrsteplassen på singellistene i Storbritannia og Billboard Hot 100 i USA . «Star» frå 1981 blei introsong for talentprogrammet Opportunity Knocks i 1981, då det blei gjenoppretta av BBC i 1987.[6] I 1993 spelte ho inn ein annan duett med John til albumet hans Duets, ein coverversjon av Cole Porter-songen «True Love»[5] som nådde andreplassen i Storbritannia. I løpet av karrieren har ho gitt ut 40 singlar, tre EP-ar og 12 album.
Bakgrunn
[endre | endre wikiteksten]Dee blei fødd i Bradford i West Riding av Yorkshire i England.[1] Då ho var 10 år gammal vann ho ein lokal talentkonkurranse, og då ho var 16 fekk ho sin fyrste løna jobb i underhaldningsindustrien, samstundes som ho hadde ein jobb i Boots på dagtid.[7]
Dee song med danseband i Leeds, og blei notert av ein talentspeidar som inviterte henne til London for ein prøvesong. I 1963 skreiv ho kontrakt som soloartist med Fontana Records.[7]
Karriere
[endre | endre wikiteksten]Musikar
[endre | endre wikiteksten].png)
Ho spelte inn debutalbumet sitt, I'm Kiki Dee, i 1968. Det omfatta fleire låtar og coverlåtar i Phil Spector-stil.[3] «On a Magic Carpet Ride», som blei gjeven ut som B-side i 1968, har blitt verande populær innan northern soul.
Låtskrivaren Mitch Murray stod bak artistnamnet hennar og skreiv den fyrste singelen hennar, «Early Night».[8] I USA blei ho den fyrste kvite britiske artisten som skreiv kontrakt med Motown.[4][5] Ho gav ut den fyrste Motown-singelen sin i 1970.
Dee var ein regelmessig utøvar av coverversjonar på BBC Radio, og opptredde òg med ei gruppe studiosongarar i musikkserien One More Time på BBC Two. Ho var òg med i ein tidleg episode av The Benny Hill Show i januar 1971, og framførte Blood, Sweat and Tears-hitten «You've Made Me So Very Happy». Men det var først etter at ho skreiv kontrakt med plateselskapet til Elton John, The Rocket Record Company, at ho blei eit kjent namn i Storbritannia.[1] Den fyrste store solohitten hennar var «Amoreuse»[1] (skriven av Véronique Sanson, med engelsk tekst av Gary Osborne) (1973) og «I've Got the Music in Me»[1] (skriven av Tobias Stephen Boshell), den siste kreditert til Kiki Dee Band (1974).[5] I tillegg til den veksande karrieren sin som solovokalist, song ho av og til bakgrunnsvokal på ulike opptak av John, som «All the Girls Love Alice» frå Goodbye Yellow Brick Road og ulike spor på Rock of the Westies.
Den største hitten til Dee kom i 1976 då ho song ein duett med Elton John, «Don't Go Breaking My Heart» (pseudonymt skriven av John og tekstforfattaren Bernie Taupin).[1] Singelen nådde fyrsteplassen på topplista i både Storbritannia og USA, og blei verande på toppen i seks veker i Storbritannia.[9] På slutten av sommaren spelte ho som oppvarmar for Queen på konserten deira i Hyde Park framfor eit publikum på 150 000 menneske.
Etter ein roleg periode på slutten av 1970-talet, lanserte Dee eit comeback i 1981, og gav ut ein av sine største hitane, «Star», skriven av Doreen Chanter frå The Chanter Sisters.[1] Dette blei seinare kjenningsmusikk for BBC1-programmet Opportunity Knocks mellom 1987 og 1990. Dee samarbeidde med John att i 1981, då dei spelte inn ein coverversjon av Four Tops sin song «Loving You Is Sweeter Than Ever», som var skriven av Ivy Jo Hunter og Stevie Wonder. Begge desse blei tekne med på albumet Perfect Timing,[10] som blei ein liten hit på albumlista. Dee song òg bakgrunnsvokal på John sitt album Too Low for Zero frå 1983.[11] Dee song òg «What Can't Speak Can't Lie» (1983), ein song skriven og spelt inn av den japanske jazz-fusion-gruppa Casiopea, og med tekster av Gary Osborne.[12][13]
Dee opptredde på Live Aid i 1985, der ho song «Don't Go Breaking My Heart» med John og song bakgrunnsvokal til dei andre songane i settet hans. Etter å ha skrive kontrakt med Columbia gav Dee ut albumet Angel Eyes i 1987. Ho bidrog med bakgrunnsvokal på Elton John-albumet The One i 1992, og eit år seinare spelte ho inn «True Love» med John til albumet hans Duets.
Dee gav ut livealbumet Almost Naked, eit fellesverk med Carmelo Luggeri i 1995, følgd av studioalbuma Where Rivers Meet (1998) og The Walk Of Faith (2005) med Luggeri. I september 2013 gav Dee og Luggeri ut sitt tredje studioalbum, A Place Where I Can Go, på Spellbound Records. Dei har turnert saman sidan.[14] og har spelt saman med Roger Taylor, Jack Bruce, Fish, Paul Young, Tom Robinson, Graham Gouldman og Madeline Bell.[15]
I oktober 2009 opptredde Dee med Luggeri på Royal Albert Hall i London, til støtte for PRS for Music (tidlegare Performing Right Society) for Music Members' Benevolent Fund.
Dee gav ut den 40. singelen sin, «Sidesteppin' with a Soul Man», i oktober 2013.[16]
Dee og Luggeri gav ut albumet Long Ride Home i april 2022.[17] I november same året var Dee med Elton John på scenen for å synga «Don't Go Breaking My Heart» igjen i samband med det siste amerikanske showet av turneen Farewell Yellow Brick Road på Dodger Stadium i Los Angeles.[18]
Musikalar
[endre | endre wikiteksten]Dee har opptredd i fleire musikalar, mellom anna med ei ledende rolle i Willy Russell -musikalen Blood Brothers i West End,[5] der ho spelte rolla som Barbara Dickson opphavleg hadde hatt for produksjonen og innspelinga av han i 1988. Ho fekk ein Olivier Award-nominasjon i 1989 i Best Actress in a Musical-kategorien.[4]
Dee hadde tidlegare spelt i Pump Boys and Dinettes i London i West End, på Piccadilly Theatre, frå 20. september 1984 til 8. juni 1985.[19]
I 1990 bidrog ho på det siste studiosamarbeidet mellom Alan Parsons og Eric Woolfson, på albumet Freudiana, og framførte «You're On Your Own» og ein del av «No One Can Love You Better Than Me».
I 2008 kom den fyrste DVD-en til Dee ut. Under The Night Sky var eit samarbeid med gitaristen Carmelo Luggeri, filma live i Bray Studios i London; musikken var produsert av Ted Carfrae. Same året blei fleire album frå den tidlegare katalogen hennar frå Rocket katalog gjeven ut att av EMI Records, inkludert ei utvida utgåve av Almost Naked med ekstra spor, som ein coverversjon av Neil Young sin «Heart of Gold» og ei ny tolking av «Sugar on the Floor». Same året gav Demon Records ut ei remastera utgåve av Perfect Timing, med fleire bonusspor, inkludert ein alternativ miks av «Loving You Is Sweeter Than Ever».
Privatliv
[endre | endre wikiteksten]Dee har ikkje gifta seg og ikkje hatt barn.[20]
Ho blei diagnostisert med livmorkreft i førtiårsalderen. Ho har sagt dette spora henne til å finna ut kva ho faktisk ville gjera med karrieren sin.[21]
Diskografi
[endre | endre wikiteksten]Kiki Dee har gjeve ut 40 singlar, tre EP og 22 album.
Album
[endre | endre wikiteksten]| Dato | Tittel | UK [22] |
AUS [23] |
Selskap |
|---|---|---|---|---|
| 1968 | I'm Kiki Dee | – | – | Fontana |
| 1969 | Patterns (US top-price release) | – | – | Liberty |
| 1970 | Great Expectations | – | – | Tamla Motown |
| 1973 | Loving & Free | – | 38 | Rocket |
| 1974 | I've Got the Music in Me | – | – | |
| Patterns (UK mid-price release) | – | – | Philips | |
| Kiki Dee | – | – | MFP/Sound Superb | |
| 1977 | Kiki Dee | 24 | – | Rocket |
| 1979 | Stay with Me | – | – | |
| 1980 | Greatest Hits | – | – | Warwick |
| 1981 | <i id="mwAcY">Perfect Timing</i> | 47 | – | Ariola |
| 1987 | Angel Eyes | – | – | Columbia (UK) |
| 1991 | Spotlight On Kiki Dee – Greatest Hits | – | – | Rocket |
| 1994 | The Very Best of Kiki Dee | 62 | – | |
| 1995 | Almost Naked | – | – | Tickety-boo |
| 1998 | Where Rivers Meet | – | – | |
| 2005 | Love Makes the World Go Round – The Motown Years | – | – | Universal |
| The Walk of Faith | – | – | Spellbound | |
| 2008 | Cage the Songbird | – | – | EMI |
| 2009 | The Best of Kiki Dee | – | – | |
| 2013 | A Place Where I Can Go | – | – | Spellbound |
| 2019 | Gold | 44 | – | Crimson |
| 2022 | Long Ride Home | – | – | Spellbound Recordings |
Singlar
[endre | endre wikiteksten]| Dato | Tittel | UK | AUS [23] |
US | Selskap |
|---|---|---|---|---|---|
| 1963 | "Early Night" | – | – | – | Fontana |
| "I Was Only Kidding" | – | – | – | ||
| 1964 | "Miracles" | – | – | – | |
| "(You Don't Know) How Glad I Am" | – | – | – | ||
| 1965 | "Runnin' Out of Fools" | – | – | – | |
| 1966 | "Why Don't I Run Away from You" | – | – | – | |
| 1967 | "I'm Going Out (The Same Way I Came In)" | – | – | – | |
| "I" | – | – | – | ||
| "Excuse Me" | – | – | – | ||
| 1968 | "Can't Take My Eyes off You" | – | – | – | |
| "Now the Flowers Cry" | – | – | – | ||
| 1970 | "The Day Will Come Between Sunday and Monday" | – | – | – | Tamla Motown |
| 1971 | "Love Makes the World Go Round" | – | – | 87 | Rare Earth (Motown) |
| 1973 | "Lonnie and Josie" | – | – | – | Rocket |
| "Amoureuse" | 13 | 12 | – | ||
| 1974 | "Hard Luck Story" | – | – | – | |
| "I've Got the Music in Me" | 19 | 52 | 12 | ||
| 1975 | "(You Don't Know) How Glad I Am" | 33 | – | 74 | |
| "Once a Fool" | – | 82 | |||
| 1976 | "Don't Go Breaking My Heart" (with Elton John) |
1 | 1 | 1 | |
| "Loving and Free" / "Amoureuse" (Kiki Dee EP) | 13 | – | – | ||
| 1977 | "First Thing in the Morning" | 32 | – | – | |
| "Night Hours" | – | – | – | ||
| "Chicago" | 28 | – | – | ||
| 1978 | "Stay With Me Baby" | – | – | – | |
| 1979 | "One Jump Ahead of the Storm" | – | – | – | |
| 1981 | "Star" | 13 | 64 | – | Ariola |
| "Perfect Timing" | 66 | – | – | ||
| "Midnight Flyer" | – | – | – | ||
| "Loving You Is Sweeter Than Ever" (with Elton John) |
– | – | – | ||
| 1983 | "The Loser Gets to Win" | 105 | 99 | – | EMI |
| 1984 | "Amoureuse" | 77 | – | – | Rocket |
| 1986 | "Another Day Comes (Another Day Goes)" | 117 | – | – | Columbia (US) |
| 1987 | "I Fall in Love Too Easily" | – | – | – | |
| "Stay Close to You" | – | – | – | ||
| "Angel Eyes" | – | – | – | ||
| 1993 | "True Love" (with Elton John) |
2 | – | 56 | Rocket |
DVD-ar
[endre | endre wikiteksten]- 2008 - Under the Night Sky Live (med Carmelo Luggeri) - New Wave Pictures (produsert av Ted Carfrae)
I kulturen
[endre | endre wikiteksten]Dee blei portrettert av skodespelaren Rachel Muldoon i Elton John-filmen Rocketman frå 2019.[25]
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- 1 2 3 4 5 6 7 Colin Larkin, red. (1992). The Guinness Encyclopedia of Popular Music (1. utg.). Guinness Publishing. s. 663/4. ISBN 0-85112-939-0.
- ↑ Paphides, Pete (28 January 2011). «There's more to Kiki Dee than Don't Go Breaking My Heart». The Guardian (UK). Henta 24 October 2014.
- 1 2 Nicholas, Sadie (17. september 2013). «Kiki Dee: I've had music in me for 50 years». Daily Express. Henta 24 October 2014.
- 1 2 3 Roberts, David (2003). British Hit Singles & Albums (16. utg.). London: Guinness World Records Limited. s. 149. ISBN 978-0-85112-190-1.
- 1 2 3 4 5 Ruhlmann, William. «Kiki Dee – Music Biography, Credits and Discography». AllMusic. Henta 17. februar 2013.
- ↑ «When Will I Be Famous?». BBC. Henta 26. januar 2022.
- 1 2 Nicholas, Sadie (17. september 2013). «Kiki Dee: I've had music in me for 50 years». Daily Express.
- ↑ «Kiki Dee». Internet Movie Database. Henta 2 August 2016.
- ↑ «Kiki Dee Discography». The Kiki Dee Information Bureau. Arkivert frå originalen 1. juli 2002.
- ↑ «Perfect Timing». Record Collector Magazine. 31 May 2008. Henta 23 September 2023.
- ↑ «Perfect Timing». Record Collector Magazine. Henta 23 September 2023.
- ↑ «Lyrics to 'What Can't Speak Can't Lie'». Kikidee.info. Arkivert frå originalen 19 October 2004.
- ↑ «Casiopea – Jive Jive (Vinyl, LP, Album)». Discogs. Henta 16. februar 2013.
- ↑ Moran, Jonathon (18. juli 2019). «Seventies pop star Kiki Dee: 'I saw it all, I just wouldn't have been able to cope with it'». Daily Telegraph.
- ↑ «Carmelo Luggeri». Kikiandcarmelo.com. Henta 17. januar 2024.
- ↑ «Kiki Dee celebrates singing for 50 years by side steppin with a soulman». Bbc.co.uk. Henta 15. oktober 2020.
- ↑ Crewe, Nicky. «Kiki Dee and Carmelo Luggeri - The Long Ride Home». Pennyblackmusic.co.uk.
- ↑ Nissim, Mayer (22. november 2022). «Watch Elton John and Kiki Dee reunite on stage for 'Don't Go Breaking My Heart'». Smooth FM. Henta 30 December 2024.
- ↑ «Pump Boys and Dinettes in London starring Joe Brown and Lynsey de Paul». Thisistheatre.com. Henta 23 August 2021.
- ↑ «Kiki Dee: I do wonder why I never married and had kids». Daily Express.
- ↑ Savage, Wayne. «"I've no regrets" says popstar Kiki Dee ahead of Bury St Edmunds show tonight». Eadt.co.uk.
- ↑ «Kiki Dee | full Official Chart history». Official Charts Company. Henta 1 June 2019.
- 1 2 Kent, David (1993). Australian Chart Book 1970–1992 (illustrated utg.). St Ives, N.S.W.: Australian Chart Book. s. 85. ISBN 0-646-11917-6.
- ↑ Roberts, David (2006). British Hit Singles & Albums (19th utg.). London: Guinness World Records Limited. s. 146–47. ISBN 978-1-904994-10-7.
- ↑ Moran, Jonathon (18 July 2019). «Seventies pop star Kiki Dee: 'I saw it all, I just wouldn't have been able to cope with it'». Daily Telegraph.
- Denne artikkelen bygger på «Kiki Dee» frå Wikipedia på engelsk, den 28. mars 2026.