Kiritimati

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
For «Christmas Island» i Indiahavet, sjå Christmasøya.
Kiritimati

Kiritimati (uttalt /kəˈrɪsməs/, òg kalla Christmas Island, «Juleøya») er ei øy i Polynesia som tilhøyrer staten Kiribati i Stillehavet. Øygruppa hennar er Linjeøyane. Kiritimati ligg rundt 3 250 km nordvest for hovudøya i Kiribait, Tarawa, og 2 150 km sør for Hawaii. Namnet Kiritimati er Christmas uttalt på det lokale språket kiribatisk.

Kiritimati er den største korallatollen i verda,[1] og den største øya på Kiribati, med eit landareal på 322 km². Øya er 44 km lang og 39 km brei. Det høgaste punktet er Joe's Hill på 12 meter over havet.

Det bur rundt 5 100 innbyggjarar på Kiritimati, fordelt på fire byar: Hovudbyen London, Banana, Poland og Tabwakea. Ved Banana ligg lufthamna til Kiritimati, Cassidy International Airport (IATA-flyplasskode: CXI).

Historie[endre | endre wikiteksten]

Militærflyet Handley Page Hastings flyg over London i 1956 under prøvesprengingsperioden.

Øya blei oppdaga av kaptein James Cookjulaftan 24. desember 1777,[1] og fekk dermed det opphavlege engelske namnet Christmas Island.

USA gjorde krav på øya i 1856. Ho blei likevel annektert av Storbritannia i 1889, og blei ein del av kolonien Gilbert- og Elliceøyane i 1919. I 1979 blei Kiritimati innlemma i den nyoppretta staten Kiribati.

Den 15. mai 1957 utførte Storbritannia si første prøvesprenging av ei hydrogenbombe lengst søraust på øya, etter at alle innbyggjarane var blitt evakuerte.[1] Både Storbritannia og USA gjennomførte seinare fleire prøvesprenginger på eller nær øya.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. 1,0 1,1 1,2 «Kiritimati», Store norske leksikon, 14. august 2014, henta 31. januar 2016 

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Koordinatar: 01°54′N 157°24′W