Klyngjetun

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Havråtunet

Klyngjetun er ei gamal buform der husa for mange gardsbruk ligg tett saman i ei klyngje utan noko spesifikt mønster for kva bygningar som ligg saman. Jorda og skogen var inndelt i små teigar som var rettvist delt mellom brukarane. Dette var vanleg eit godt stykke ut på 1900-talet i visse område i Noreg — særleg på delar av Vestlandet. Då folketalet auka kraftig på 1800-talet, vart teigar som alt var små, inndelt i enda mindre teigar for å dekkja behovet til nye generasjonar. Teigane vart til slutt for små og vanskeleg tilgjengelege og systemet med teigblanding vart oppheva. Eigedomane vart delte inn meir formålstenleg gjennom offentlege jordskifte.

Ordet tun er same ordet som det engelske ordet town. Klassiske døme på klyngjetun er Havråtunet, Osmundnes, Henjatunet og Agatunet.

Sjå òg[endre | endre wikiteksten]

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Olavsrosa om Agatunet