Hopp til innhald

Konrad Nielsen

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Konrad Nielsen

Fødd28. august 1875
Vik på Helgeland
Død27. november 1953
Oslo
NasjonalitetNoreg
Områdesamiske språk, norsk filologi, Finsk-ugriske språk, Fennougristikk
Yrkeleksikograf, lingvist, omsetjar, filolog, Finno-Ugrist, universitetslærar
InstitusjonarUniversitetet i Oslo
Alma materHelsingfors universitet
Universitetet i Oslo
BarnSivert A. Nielsen
MedlemDet Norske Videnskaps-Akademi
Det ungarske vitskapsakademiet

Konrad Hartvig Isak Rosenvinge Nielsen (28. august 187527. november 1953) var ein norsk språkforskar og professor i finsk-ugrisk språkforsking.

Nielsen var fødd i Vik i noverande Sømna kommune. Han tok embetseksamen i teologi i 1896, men studerte også samisk for Christian Kaurin i løpet av studietida. Seinare studerte han samisk i Tromsø og Helsingfors.

I Helsingfors studerte Nielsen fennougristikk under E.N. Setälä, og han skreiv avhandlinga si i 1902 om kvantitet i Polmak-samisk. I prøveforelesinga til disputasen argumenterte han mot den historiske innfallsvinkelen til fennougristikken, og for ei prioritering av utforskinga av det levande språket.

Dette kravet gjennomførte han med å skrive og gje ut storverket Lappisk ordbok 1932-1938, ordboka som den dag i dag er grunnlaget for all nordsamisk leksikografi. Ordboka vart gjeven ut i samarbeid med Hans Henriksen frå Tana, og redigert av Nielsen og Asbjørn Nesheim. Ordboka dekkjer dialektane i Polmak, Karasjok og Kautokeino. Det fjerde bandet av ordboka er ei systematisk oppstilling av det samiske ordforrådet etter semantiske kriterium, og dermed også ei presis skildring av den samiske kulturen, slik han kjem til uttrykk i språket.

Arbeid med stadnamn

[endre | endre wikiteksten]

Konrad Nielsen vart konsulent for Norges geografiske opmålinger, forløparen til Statens kartverk, i 1910, då den tidlegare namnekonsulenten, Just Qvigstad, vart kyrkjeminister, og dermed ikkje kunne vere namnekonsulent. Nilsen var deretter namnekonsulent fram til han døydde i 1953, og Knut Bergsland tok over. Nielsen skreiv også om stadnamn i Systematisk del, det bandet av ordboka som ordna det samiske ordforrådet etter semantiske kriterium.

Tida Nielsen var namnekonsulent fell saman med fornorskingstida, og kartverka var ein viktig del av denne fornorskinga. Oppgåva til namnekonsulentane var å analysere dei samiske og kvenske namna, slik at dei kunne bli omsett il norsk og ført opp som norske namn på karta. Då Nielsen var konsulent var NGO sin instruks frå 1905 den gjeldande, prinsippet var å omsetje samiske og kvenske namn til norsk. Nielsen opponerte mot dette i talrike brev, men fekk ikkje gehør for dette.

Nielsen-ortografien

[endre | endre wikiteksten]

Den første ordboka si (Lappisches Wörterbuch nach den Dialekten von Polmak, Karasjok und Kautokeino. Heft I), frå 1913, gav Nielsen ut med det finsk-ugriske fonetiske alfabetet, etter mønster av dei andre ordbøkene i same serie (Lexica Societatis Fenno-Ugricae). Nielsen fullførte ikkje dette ordboksprosjektet, i staden starta han på nytt, med nytt språk (omsett til norsk og engelsk heller enn til tysk), og med ein ny ortografi, den såkalla Nielsen-ortografien.

Bibliografi

[endre | endre wikiteksten]
  • Vårt polarfolk. 1930. 

Sjå også

[endre | endre wikiteksten]

Litteratur

[endre | endre wikiteksten]