Kratthumleblom

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Kratthumleblom
Kratthumleblom
Kratthumleblom
Status
Status i Noreg: LC Livskraftig[1]
Systematikk
Rike: Planteriket Plantae
Overrekkje: Landplantar Embryophyta
Rekkje: Karplantar Tracheophyta
Underrekkje: Frøplantar Spermatophytes
Orden: Roseordenen Rosales
Familie: Rosefamilien Rosaceae
Slekt: Humleblom Geum
Art: Kratthumleblom G. urbanum
Vitskapleg namn
Geum urbanum

Kratthumleblom, benediktinarrot eller nellikrot er ei fleirårig urt i rosefamilien. Arten er utbreidd i Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika.

Blome og borre.

Skildring og veksestad[endre | endre wikiteksten]

Planta vert kring 30-70 cm høg og har ein mjukhåra stengel med sprikjande greiner. Han har grøne begerblad og gule kronblad. Den nedre griffeldelen er fire gonger så lang som den øvre dunhåra delen. Frukta er ei slag lita nøtt med lange, krøkande hår som kan festa seg i pels og klede, slik at frøa blir spreidde.

Kratthumleblom blomstrar kring juni-juli i ur, turre stader i skogen og elles på solrike stader.

Planta finst i Noreg nord til Lofoten, og er funnen opp til 1000 m i Valdres. Ho er sjeldan i innlandet.[2]

Botanisk teikning av kratthumleblom.

Kratthumleblom i kulturen[endre | endre wikiteksten]

Planta er blitt dyrka som nytteplante sidan mellomalderen. Kratthumleblom blei kalla benedicta ('den signa') av Hildegard av Bingen på 1100-talet, og blei rekna både som ei lækjande plante og ein amulett som kunne forvisa djevelen - rota til all sjukdom. Urtemedisinsk har planta mellom anna vore brukt ved problem med fordøyingssystemet.

Både rot og plantedelar blir brukte som ingrediensar i matlaging og brygging. Rota minner om kryddernellik i smak og lukt. Ho kan sankast om våren når ho inneheld mykje eterisk olje og brukast til avkok eller ekstrakt. Kratthumleblomrot har vore brukt til å smaksetja både øl, vin, snaps og likør. Plantedelane kan sankast i juli. Blada kan gje ein svak smak til salatar, supper eller stuingar.

Sjå òg[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  • «KRATTHUMLEBLOM», Urtekildens planteleksikon. Henta 22. juli 2014.
  • Geum urbanum, artsdatabanken.no
  • Johannes Lid: Norsk-svensk-finsk flora. Det Norske Samlaget, 1985.
  • Svensk Wikipedia.
Referansar
  1. Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter: Vurdering av kratthumleblom Geum urbanum for Norge. Norsk rødliste for arter 2021.». Artsdatabanken. Henta 14. mars 2022. 
  2. «Artsdatabankens artsopplysningar». Artsdatabanken. 14. mars 2022. Henta 14. mars 2022. 

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Commons har multimedium som gjeld: Kratthumleblom