Krysoberyll

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Krysoberyll
Chrysoberyl-282796.jpg
Generelt
KategoriOksydmineral
Kjemisk formelBeAl2O4
Strunz-klassifisering04.BA.05
KrystallsymmetriOrtorombisk 2/m2/m2/m dipyramidal
Einingscellea = 5.481 Å, b = 9.415 Å, c = 4.428 Å; Z = 8
Identifikasjon
FargeForskjellige tonar av grøn, gul, brunaktig til grønaktig svart, kan vere bringebærraud under kvitgloande lys når kromsk; fargelaus, bleik tonar av gul, grøn, eller raud i transmittert lys
Krystallformkrystallar tavleforma eller kort prismatisk, tydeleg stripete
KrystallsystemOrtorombisk
TvillingKontakt- og penetrerande tvillingar er vanleg, ofte repeterte rosett-strukturar
Kløyvtydeleg på (110), uperfekt på (010), dårleg på {001}
BrotMuslig til ujamn
FastleikSprø
Mohs hardleiksskala8.5
Glansglasaktig
StrekfargeKvit
Spesifikk vekt3.5 - 3.84
Optiske eigenskapar
Optiske eigenskaparToaksa (+)
Brytingsindeksnα=1.745 nβ=1.748 nγ=1.754
PleokroismeX = red; Y = guloransje; Z = smaragdgrøn
2V-vinkelMålt: 70°
Kjelder[1][2][3]

Krysoberyll eller chrysoberyll er eit særs hardt mineral med grøn eller gulgrøn farge. Edelsteinsvarianter er alexandritt og kymofan (med kattauge-effekt). Mineralet opptrer i granittpegmatittar, i Noreg til dømes ved Nateland i Iveland, eller alluvialt i grusleier, som i Brasil eller Sri Lanka. Symmetrien er rombisk og den kjemiske samansetjinga BeAl2O4, eit beryllium-aluminiumoksid.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]