Lækjarar Utan Grenser

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Hopp til navigering Hopp til søk
Ein av grunnleggjarane til Lækjarar Utan Grenser, Bernard Kouchner, i 2006.

Lækjarar Utan Grenser (fransk: Médecins Sans Frontières, MSF) er ein internasjonal hjelpeorganisasjon. Dei har internasjonalt kontor i Sveits. Lækjarar Utan Grenser er ein nøytral, upartisk og sjølvstendig, medisinsk ikkje-statleg organisasjon som reddar liv og lindrar naud. Organisasjonen hjelper dei som har størst trong for medisinsk hjelp, uavhengig av etnisk, politisk, og religiøs tilhøyre. Dei held seg også nøytrale i krig og konfliktar.

Legar Utan Grenser gir naudhjelp til menneske i krig, kriser og katastrofar, og menneske som ikkje har tilgang til helsetenester. Organisasjonen varslar om overgrep og gløymde kriser og driv langsiktig arbeid blant folkegrupper som lev i kroniske krisesituasjonar. Millionar av menneske verda over manglar tilgang til grunnleggjande helsetenester grunna krig, konflikt, naturkatastrofar eller fattigdom. Det er desse menneska arbeidet til Legar Utan Grenser rettar seg mot.

Over 30 000 personar – for det meste lokale legar, sjukepleiarar og anna medisinsk personale, logistikkekspertar og vass- og sanitæringeniørar og administrative tilsette – gir tilbod om medisinsk hjelp i over 70 land. I 2016 gjennomførte Legar Utan Grenser over 9 millionar konsultasjonar. I same år assisterte dei over 250 000 fødslar, gjorde 1,2 millionar vaksinasjonar og behandla 2,5 millionar tilfelle av malaria. Legar Utan Grenser vart stifta i 1971, etter Biafrakrigen. Grunnleggarane var ei gruppe franske legar og journalistar som ynskte å gi tilbod om medisinsk hjelp, uavhengig av rase, religion og politisk tilhøyrsle. For å oppnå dette målet, legg organisasjonen vekt på «uavhengig og upartiskheit». Det vil mellom anna sei at avgjersler vert tekne uavhengig av politiske, religiøse og økonomiske faktorar. For å tryggje sjølvstendet til organisasjonen, tek Legar Utan Grenser imot få midlar frå statar og andre institusjonar. Over 80% av midla kjem frå private aktørar. Dette gjer det mogeleg for Legar Utan Grense å heve røysta si når det kjem til krig, korrupsjon og andre hinder for medisinsk hjelp.

Legar Utan Grenser har ein rådgjevande status i FNs økonomiske og sosiale råd. Legar Utan Grenser tok i 1999 i mot Nobels Fredspris på grunn av jobben deira om å gi tilbod om medisinsk hjelp i akutte kriser og å gjere folk merksame på potensielle humanitære katastrofar.


Struktur[endre | endre wikiteksten]

Lækjarar Utan Grenser vart skipa i Frankrike i 1971 og er politisk og religiøst uavhengig. Målsetjinga deira er å hjelpa folkegrupper i naud, offer for naturkatastrofar eller menneskeskapte katastrofar og offer i væpna konfliktar. Dei ynskjer å ikkje diskriminera på bakgrunn av rase, religion eller politisk tilhøyrsle. Dei er vortne mest kjende for arbeid i katastrofeområde, men dei driv også langsiktig arbeid blant mindre heldig stilte folkegrupper i Afrika, Asia, Latin-Amerika og Europa. Dei har rundt 3000 tilsette lækjarar og over 15 000 lokale tilsette.

Lækjararar Utan Grenser har fem operasjonelle senter i Brüssel, Paris, Amsterdam, Barcelona og Geneve. I tillegg har dei seksjonar i 19 land: Belgia, Frankrike, Nederland, Spania, Sveits, Noreg, Danmark, Sverige, Hong Kong, Italia, Tyskland, Storbritannia, USA, Australia, Canada, Japan, Austerrike, Luxembourg og Hellas.

Lækjarar Utan Grenser vann Nobels fredspris i 1999 "i erkjenning av det humanitære pionérarbeidet til organisasjonen på fleire kontinent."

I Noreg[endre | endre wikiteksten]

Den norske greina av organisasjonen, Leger Uten Grenser vart skipa i 1996 og har kontor i Oslo. Håkon Bolken er styreleiar for den norske organisasjonen.

Utval av arbeidet til Lækjarar Utan Grenser gjennom tidene[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]