Læreboknormalen av 1959
Læreboknormalen av 1959 var ein revisjon av Rettskrivinga av 1938 for bokmål og nynorsk med sikte på å lage ei strammare norm for lærebøkene i skolen.
Mange fann det problematisk at 1938-rettskrivinga hadde for mange hovudformer. Derfor vart mange hovudformer tekne ut av ordlistene eller gjort til sideformer. Eit anna formål var å roe ned språkstriden som tilnærmingslina mellom bokmål og nynorsk hadde ført til, spesielt frå riksmålshald.
Endringar[endre | endre wikiteksten]
Bokmål[endre | endre wikiteksten]
For bokmålet var dei viktigaste endringane at nokre jamstilte former vart reduserte til sideform, som i ordpara dogg [dugg], dokke [dukke], golv [gulv], trøtt [trett], bein [ben], reim [rem], skeiv [skjev], rød [raud]. Verb som lakkere, plassere, trafikkere fekk dobbel konsonant, og verbformer som greidde, greidd og inkjekjønsformer som greitt, snautt vart sideformer.
Framfor –v var h stroken i valp, verken, virvel.
Den største endirnga i bøyingsverket var at hokjønsord med konkret tyding skulle ha obligatorisk –a i bunden form.
Nynorsk[endre | endre wikiteksten]
I nynorsk vart det mange endringar i vokalbruken for å få betre samanfall med bokmål. Former som gjæta, skræma, serleg, bylgja, vyrdnad, sumar vart sideformer, mens skole, skyld, dråpe, bakket vart jamstilte med skule, skuld, drope, bakkut.
I ord som dommar, rommet, tamme vart forma med enkelkonsonant sideform, mens brot-brott, skot-skott, kjøt-kjøtt vart jamstilte.
I infinitiv vart ending med –a og –e jamstilte, medan kløyvd infinitiv vart sideform.
Kjelder[endre | endre wikiteksten]
- Einar Lundby og Ingvald Torvik: Språket vårt gjennom tidene Gyldendal norsk forlag 1969