Lars Borgersrud

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Hopp til navigering Hopp til søk
Lars Borgersrud
Fødd 11. mars 1949
Yrke historikar

Lars Borgersrud (fødd 11. mars 1949) er ein norsk historikar med graden dr.philos. i moderne historie. Borgersrud vart utnemnt til statsstipendiat frå og med 2010.

Utdanning[endre | endre wikiteksten]

Borgersrud tok hovudfag i historie ved Universitetet i Bergen i 1975, og doktorgrad ved Universitetet i Oslo i 1995. Tema for doktorgradsavhandlinga var «Wollweber-organisasjonen i Norge».

Han har særleg hatt norsk militær- og krigshistorie som forskingsfelt og har utgjeve fleire bøker og avhandlingar som har utløyst debatt og kasta nytt ljos over norsk historie i tilknyting til Andre verdskrigen. Borgersrud debuterte som forfattar i 1977 ved å gje ut hovudfagsoppgåva si, som hadde fått publiseringsforbod, under pseudonymet[1] Ottar Strømme.[2]

Politisk aktivitet[endre | endre wikiteksten]

Borgersrud kom med i den norske maoistiske rørsla[3], og var medlem av AKP frå 1973 til 1997. Under den ulovlege streiken ved Jøtul i 1976, der (AKP) spelte ei sentral rolle, sat Borgersrud i streikekomitéen.[4] I 1989 vart han disponent for Klassekampen.[5], noko han var fram til 1991.

På 1980-talet var Borgersud òg aktiv i Arbeidsløses forening.[6]

Anna[endre | endre wikiteksten]

Han er far til rapparane Aslak Borgersrud og Elling Borgersrud.[7]

Vitskapleg virke[endre | endre wikiteksten]

Eigne bøker[endre | endre wikiteksten]

  • Vi ville ikke ha dem. Statens behandling av de norske krigsbarna - Oslo 2005 ISBN 82-304-0014-8
  • Årstall og holdepunkter i norsk historie - Oslo 2000 og 2002 ISBN 82-00-12820-2
  • Overlatt til svenske myndigheter. De norske krigsbarna som ble sendt til Sverige i 1945 - Oslo 2002
  • Die Wollweber-Organisation und Norwegen - Berlin 2001
  • Fiendebilde Wollweber. Svart propaganda i kald krig - Oslo 2001 ISBN 82-495-0050-4
  • Konspirasjon og kapitulasjon. Nytt lys på forsvarshistorien fra 1814 til 1940 - Oslo 2000 Omtale: [1] [2] ISBN 82-7094-866-7
  • Nødvendig innsats. Sabotørene som skapte den aktive motstanden - Oslo 1997 ISBN 82-00-22529-1
  • Unngå å irritere fienden. Krigen i Norge 1940 – eventyr og virkelighet - Oslo 1981 ISBN 82-7094-250-2
  • I tilfelle opprør. Det norske militærapparatet fra 1814 til 1905 - nr. 1 i serien Våpen mot folket, Oslo 1979
  • Den hemmelige hæren. Den hemmelige militære organisasjonen mot indre uro i Norge fra 1918 til 1940 - nr. 2 i serien Våpen mot folket, Oslo 1978
  • Stille mobilisering. Hvorfor det blei stille og delvis mobilisering 9. april 1940 og hvorfor soldatene fikk ubrukelige våpen - nr. 3 i serien Våpen mot folket, Oslo 1977

Medarbeidar i bøker[endre | endre wikiteksten]

  • Meant to be Deported - i Kjersti Ericsson/Eva Simonsen (red): Children of World War II. The Hidden Enemy Legacy, London-New York 2005
  • Norsk krigsleksikon 1940-1945 - Oslo1995. Redaksjonskonsulent og forfattar av ei rekke artiklar, under signatur ”LaB”
  • Militære veivalg 1940-1945. En undersøkelse av de øverste norske militære sjefers valg mellom motstand og samarbeid under okkupasjonen - i Stein U. Larsen (red): I krigens kjølvann, Oslo 1999

Eigne avhandlingar og rapporter[endre | endre wikiteksten]

  • Staten og krigsbarna. En historisk undersøkelse av statsmyndighetenes behandling av krigsbarna i de første etterkrigsårene - Institutt for kulturstudier ved Universitetet i Oslo 2004
  • Fiendens barn? Undersøkelse av noen sider ved norske myndigheters behandling av tysk-norske krigsbarn etter andre verdenskrig - (saman med Baard Borge), NFR 1999
  • Wollweber-organisasjonen i Norge - doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 1994
  • Nye momenter til forståelsen av moderne norsk militærhistorie - hovedfagoppgåve i historie 1975, Universitetet i Bergen

Fått utgjeve og skrive forord[endre | endre wikiteksten]

  • Sabotør og fange - (posthumt) en dokumentarroman av Anker Thorsrud, Oslo 2002
  • Rapport fra den militære undersøkelseskommisjonen av 1946 - Oslo 1978

Lengre artiklar[endre | endre wikiteksten]

  • Da innvandring ble farlig - tidsskriftet Materialisten, 2/3 2006
  • Vi ville ikkje ha dem: Staten og krigsbarna - tidsskriftet Levende Historie, 4/2006.
  • Lik sanning for høg og låg? - Arkiv, demokrati og rettferd, ABM-utvikling, 8/2006
  • Om Beevor og Grossman [3] - tidsskriftet Rødt!, 2/2006 (også trykt i Klassekampen 15. juni 2006)
  • Montefiores Stalin og hans dødbringende svirebrødre [4] - tidsskriftet Rødt!, 3/2006
  • Etter at kanonene stilnet … - Klassekampen, jubileumsartikkel ved frigjøringsjubileet, 7. mai 2005
  • Når kilden ikke passer teorien - HIFO-nytt 2/2003
  • Svar til Erland Frisvold - Norsk Historisk Tidsskrift 4/2003
  • Et tilsvar til Agøys og Fagertuns kritikk av Konspirasjon og kapitulasjon - Norsk Historisk Tidsskrift 4/2002
  • Krigen som ble borte. Kontinuitet og brudd i Trond Bergh og Knut Einar Eriksens overvåkingshistorie - Tidsskrift for samfunnsforskning 2/2000
  • Er du blitt gær’n Ljungberg? - Norsk Historisk Tidsskrift 3/96
  • Nøytralitet i endring: Den profinske politikk 1939-40 - Internasjonal Politikk 3/1996
  • Den hemmelige våpenhjelpen - Materialisten 1/2 1988
  • Om 1814 som den oldenburgske motrevolusjon - Internasjonal Politikk 4/82
  • Striden om stridsvognene 1936-1939 - Norsk Militært Tidsskrift 7/79

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. «Ottar Strømme» er pseudonym for Lars Borgersrud i følgje BIBSYS.
  2. Roald Helgheim (21. september 2000). «Krigen om historia». Dag og Tid. Arkivert frå originalen 6. oktober 2008. Henta 6. oktober 2008. «Morgenblad-redaktøren og etterretningsmannen Chr. Christensen (CC), men den saka vart trekt attande. CC var òg den argaste polemikaren mot Borgersrud, som gav ut material frå den forbodne hovudoppgåva i tre bøker på Forlaget Oktober under psevdonymet Ottar Strømme. Dei tre bøkene var Stille mobilisering, Den hemmelege hæren og I tilfelle opprør. Etterpå skreiv Borgersrud boka Unngå å irritere fienden under eige namn, og innhaldet i desse bøkene er omarbeidd og utvida til Konspirasjon og kapitulasjon 
  3. Rune Slagstad:filt/K_2003_9.pdf «Flukta frå fridomen», Institutt for samfunnsforskning (ISF) , opphavleg trykt i avisa Dag og Tid, 15. februar 2003.
  4. Magnhild Folkvord: «"Hemmeleg" streik gav full siger», Klassekampen 18. mars 2006.
  5. «Offensiv for å møte krisen i Klassekampen», NTB-tekst 12. 6. 1989, «Aftenposten vil ikke distribuere Klassekampen», NTB-tekst, 11. 10. 1990
  6. «Arbeidsløses Forening mobiliserer blant unge», Aftenposten, 11. 4. 1984.
  7. «Dei nye Auga-artistane», MIC Norsk musikkinformasjon, 2. 5. 2002.
  • Torstein Hjellum: «Opprøret mot de etablerte partiene og ml-bevegelsens framvekst og Den maoistiske bevegelsens kronologi», i Terje Tvedt (red.): (ML) en bok om maoismen i Norge, Oslo, Ad Notam, 1989, s. 27-54.
  • «"Hemmeleg" streik gav full siger», Klassekampen, 18. mars 2006.
  • Dag Fonbæk: «Arbeidsløses Forening mobiliserer blant unge», Aftenposten, 11. april 1984, s. 12.