Hopp til innhald

Leeds og Liverpoolkanalen

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
(Omdirigert frå Leeds and Liverpool Canal)
Leeds og Liverpoolkanalen
kanal
Land  England
Kart
Leeds og Liverpoolkanalen
53°47′34″N 1°32′53″W / 53.792777777778°N 1.5480555555556°W / 53.792777777778; -1.5480555555556
Wikimedia Commons: Leeds and Liverpool Canal
Fem sluser etter kvarandre, Bingley Five Rise Locks, i Leeds og Liverpoolkanalen.

Leeds og Liverpoolkanalen (engelsk The Leeds and Liverpool Canal) er ein kanal som går mellom Leeds og Liverpool i Nord-England. Kanalen er 205 kilometer lang og omfattar 91 sluser i hovudløpet. Han kryssar fjellkjeda Penninane, og har det høgaste punktet sitt 149 meter over havet. Kanalen har fleire sidegreiner. Tidleg på 2000-talet blei det bygd ut eit nytt samband med hamna i Liverpool.

Kanalbåten «Wye» går gjennom Foulridge-tunnellen i 1973.

Det blei lagt fram forslag om å byggja ein kanal for å knyta saman dei veksande byane i Yorkshire, som Leeds, Wakefield og Bradford, med hamna i Liverpool på midten av 1700-talet. Den nye transportåra ville gjera det lettare å transportera industriprodukt og råvarer mellom aust og vest.[1]

Ein fekk klarsignal frå parlamentet til å byrja bygginga av kanalen i mai 1770. Det blei halde ein opningsseremoni i Halsall, nord for Liverpool, 5. november same året. Den første delen av kanalen mellom Bingley og Skipton opna i 1773.[2] I 1774 hadde ein fullført kanalen mellom Skipton og Shipley, inkludert viktige ingeniørverk som Bingley Five Rise Locks, Bingley Three Rise Locks og ein akvedukt over elva Aire ved Dowley Gap. Bradfordløpet blei også fullført. På vestsida blei delen mellom Liverpool og Newburgh graven ut. I løpet av det neste året var Yorkshire-delen blitt forlenga til Gargrave, og i 1777 blei kanalen samanbunden med Aire- og Calderkanalen i Leeds.[2] På vestsida nådde han Wigan i 1781, og erstatta den tidlegare Douglas-kanalen. Dette året tok dei innsamla midla til prosjektet slutt, og arbeidet slutta med Rufford-løpet frå Burscough til elva Douglas ved Tarleton. Den amerikanske sjølvstendekrigen og følgjene gjorde det umogleg å fortsetja arbeidet i over eit tiår.[3]

I 1789 blei bygginga gjenoppteken etter at ny finansiering blei ordna. Kanalen blei ferdigstilt i 1816.[2] Kol var den viktigaste vara ein transporterte, men ferdige produkt blei også frakta. Kanalen konkurrerte med jernbanetransport på heile 1800-talet, og blei verande open på 1900-talet, sjølv om han var mindre brukt. Ein kjenner til at det føregjekk handel via kanalen heilt fram til 1980-åra. Frå 1950- og 1960-åra var likevel fritidsbåtar den viktigaste ferdselen på kanalen.

I mars 2009 opna ein ny kanaldel, Liverpool Canal Link.[4] Kanalen går til South Docks i Liverpool via Stanley Dock,[5] slik at ein kan sigla forbi dei kjende bygningane på Pier Head til Albert Dock. I august 2010 blei rundt 95 km av kanalen stengd på grunn av låg vasstand etter ein særs tørr start på året. Kanalen blei gjenopna i september med visse restriksjonar.[6]

Leeds og Liverpoolkanalen ved Granary Wharf i Leeds
Kanalen i Saltaire. Fabrikkbygningar bygd av Titus Salt.
Bingley Five Rise-slusene.
Brua med to bogar (nummer 161) ved East Marton.
Kanalbåtar ved Appley Bridge
Bell's Swing Bridge #16 i Lydiate.

Frå aust til vest går kanalen forbi desse stadene:

Rufford-løpet:
Stanley Dock-løpet:
  1. ↑ «Origin & Historic Development» (pdf). Bradford Council. Henta 27. februar 2011. {{cite journal}}: Cite journal requires |journal= (hjelp)
  2. 1 2 3 «The Leeds & Liverpool Canal Society Chronology». Northern Heritage. 2006. Henta 14. juni 2008.
  3. ↑ Clarke, Mike. «The Leeds-Liverpool Canal». cottontown.org. Henta 18. august 2008.
  4. ↑ «Photographs of current work». Pennine Waterways. Henta 14. juni 2008.; «New canal link to boost tourism». BBC News. 25. mars 2009. Henta 26. mars 2009.
  5. ↑ Liverpool Link
  6. ↑ British Waterways announces phased reopening of Leeds & Liverpool Canal British Waterways 15. september 2010.