Lepidolitt
Lepidolitt | |
![]() Lepidolitt i Virgem da Lapa i Minas Gerais i Brasil (storleik 2.4 x 2.1 x 0.7 cm) | |
Generelt | |
---|---|
Kategori | Silikatmineral |
Kjemisk formel | K(Li,Al)3(Al,Si,Rb)4O10(F,OH)2 |
Strunz-klassifisering | 09.EC.20 |
Krystallsymmetri | Monoklin H-M-symbol: 2/m Romgruppe: C 2/m,Cm |
Einingscelle | a = 5.209(2) Å b = 9.011(5) Å c = 10.149(5) Å; β = 100:77(4)°; Z = 2 |
Identifikasjon | |
Farge | rosa, lilla, roseraud, fiolett-grå, gulaktig, kvit, fargelaus |
Krystallform | Søyleforma til prismatisk pseudoheksagonale krystallar, skalforma samlingar og massiv |
Krystallsystem | Monoklin |
Tvilling | Sjeldan, komposisjonsplan {001} |
Kløyv | {001} perfekt |
Brot | Ujamn |
Mohs hardleiksskala | 2.5–3 |
Glans | glasaktig til perleaktig |
Strekfarge | Kvit |
Transparens | Gjennomsiktig til gjennomskineleg |
Spesifikk vekt | 2.8–2.9 |
Optiske eigenskapar | |
Optiske eigenskapar | Toaksa (-) |
Brytingsindeks | nα=1.525–1.548, nβ=1.551–1.58, nγ=1.554–1.586 |
Dobbeltbryting | 0.0290–0.0380 |
Pleokroisme | X = nesten fargelaus; Y = Z = rosa, bleik fiolett |
2V-vinkel | 0° - 58° målt |
Kjelder | [1][2] |
Lepidolitt er eit litiumhaldig glimmermineral, oftast fiolett. Det finst i einskilde granittpegmatittar og er eit viktig råstoff for utvinning av litiumsambindingar. I Noreg er det kjent frå Tørdal i Telemark og frå Sandnessjøen. Den kjemiske formelen er K(Li,Al)3(Sei,Al)4O10(F,OH)2.
Sjå òg[endre | endre wikiteksten]
Kjelder[endre | endre wikiteksten]
- Lepidolitt. (2012, 11. mars). I Store norske leksikon. Henta 14. februar 2014 frå http://snl.no/lepidolitt.