Lucio Silla

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Hopp til navigering Hopp til søk
Lucio Silla
K. 135
Opera av Wolfgang Amadeus Mozart
Sjanger Opera
Periode Wienerklassisismen
Komponert 1772
Første framføring 26. desember 1772
Typisk lengd 158:05
Satsar 32 (3 akter)
Libretto av Giovanni de Gamerra

Lucio Silla, K. 135, er ein italiensk opera i tre akter komponer av Wolfgang Amadeus Mozart. Librettoen vart skriven av Giovanni de Gamerra.

Operaen vart først framført den 26. desember 1772 ved Teatro Regio Ducal i Milano og vart rekna som «ein moderat suksess».[1]

Händel-operaen Silla (1713) dekte det same temaet. Andre operaer med same tittel vart òg komponert av Pasquale Anfossi (1774) og Johann Christian Bach (1776).

Roller[endre | endre wikiteksten]

Rolle Stemme Premierebesetning, 26. desember 1772
(Dirigent: Wolfgang Amadeus Mozart)
Lucio Silla (Lucius Cornelius Sulla), diktator i Roma tenor Bassano Morgnoni
Celia, syster til Lucio Silla sopran Daniella Mienci
Giunia (Junia), trulova med Cecilio sopran Anna de Amicis-Buonsolazzi
Cecilio (Cecilius), Romersk senator i eksil soprankastrat Venanzio Rauzzini
Lucio (Lucius) Cinna, ven av Cecilio sopran Felicità Suardi
Aufidio (Aufidius), tribune og ven av Lucio Silla tenor Giuseppe Onofrio
Vakter, adelsfolk, senatorar, folk (kor)

Ariar[endre | endre wikiteksten]

Akt 1
  • "Dalla sponda tenebrosa" – Giunia
  • "Il desio di vendetta" – Silla
  • "Il tenero momento" – Cecilio
  • "Se lusinghiera speme" – Celia
  • "Vieni ov'amor t'invita" – Lucio Cinna
Akt 2
  • "Guerrier che d'un acciaro" – Aufidio
  • "Nel fortunato istante" – Lucio Cinna
  • "Parto, m'affretto" – Giunia
  • "Ah se a morir" – Cecilio

  • "Ah se il crudel periglio" – Giunia
  • "D'ogni pietà mi spoglio" – Silla
  • "Quando sugl'arsi campi" – Celia
  • "Quest' improvviso tremito" – Cecilio
  • "Se il labbro timido" – Celia
Akt 3
  • "De più superbi il core" – Lucio Cinna
  • "Fra i pensier" – Giunia
  • "Pupille amate" – Cecilio
  • "Strider sento la procella" – Celia

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Holden, s. 600-601

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]