Lucio Silla

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gå til: navigering, søk
Lucio Silla
K. 135
Opera av Wolfgang Amadeus Mozart
Sjanger Opera
Periode Wienerklassisismen
Komponert 1772
Første framføring 26. desember 1772
Typisk lengd 158:05
Satsar 32 (3 akter)
Libretto av Giovanni de Gamerra

Lucio Silla, K. 135, er ein italiensk opera i tre akter komponer av Wolfgang Amadeus Mozart. Librettoen vart skriven av Giovanni de Gamerra.

Operaen vart først framført den 26. desember 1772 ved Teatro Regio Ducal i Milano og vart rekna som «ein moderat suksess».[1]

Händel-operaen Silla (1713) dekte det same temaet. Andre operaer med same tittel vart òg komponert av Pasquale Anfossi (1774) og Johann Christian Bach (1776).

Roller[endre | endre wikiteksten]

Rolle Stemme Premierebesetning, 26. desember 1772
(Dirigent: Wolfgang Amadeus Mozart)
Lucio Silla (Lucius Cornelius Sulla), diktator i Roma tenor Bassano Morgnoni
Celia, syster til Lucio Silla sopran Daniella Mienci
Giunia (Junia), trulova med Cecilio sopran Anna de Amicis-Buonsolazzi
Cecilio (Cecilius), Romersk senator i eksil soprankastrat Venanzio Rauzzini
Lucio (Lucius) Cinna, ven av Cecilio sopran Felicità Suardi
Aufidio (Aufidius), tribune og ven av Lucio Silla tenor Giuseppe Onofrio
Vakter, adelsfolk, senatorar, folk (kor)

Ariar[endre | endre wikiteksten]

Akt 1
  • "Dalla sponda tenebrosa" – Giunia
  • "Il desio di vendetta" – Silla
  • "Il tenero momento" – Cecilio
  • "Se lusinghiera speme" – Celia
  • "Vieni ov'amor t'invita" – Lucio Cinna
Akt 2
  • "Guerrier che d'un acciaro" – Aufidio
  • "Nel fortunato istante" – Lucio Cinna
  • "Parto, m'affretto" – Giunia
  • "Ah se a morir" – Cecilio
  • "Ah se il crudel periglio" – Giunia
  • "D'ogni pietà mi spoglio" – Silla
  • "Quando sugl'arsi campi" – Celia
  • "Quest' improvviso tremito" – Cecilio
  • "Se il labbro timido" – Celia
Akt 3
  • "De più superbi il core" – Lucio Cinna
  • "Fra i pensier" – Giunia
  • "Pupille amate" – Cecilio
  • "Strider sento la procella" – Celia

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Holden, s. 600-601

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]