Lydintensitet

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Den akustiske intensiteten avtek med avstanden frå lydkjelda.

Lydintensitet eller akustisk intensitet er akustisk effekt per flateeining[1]. Akustisk intensitet kan uttrykkast

,

der P er akustisk effekt (W) og S er arealet (m²). Lydintensitet har difor eininga Watt/m². Den augeblikklege intensiteten kan uttrykkast

,

der p(t) er lydtrykket (Pa) og u(t) er partikkelhastigheita (m/s), begge som funksjon av tid. Gjennomsnittsintensiteten vert då

,

der T er tidsintervalet (s) det vert integrert over. Akustisk intensitetsvivå er akustisk intensitet målt i dB:

,

der referanseintensiten er den lågaste akustiske intensiteten, ved 1 kHz, som ein gjennomsnittsperson oppfattar[1].

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. 1,0 1,1 Beranek, L.L. og Mellow, T.J, Acoustics: Sound fields and transducers, Elsevier, 2012.