Margreth Olin

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Margreth Olin
Statsborgarskap Noreg
Fødd 16. april 1970 (53 år)
Stranda kommune
Yrke filmregissør, manusforfattar, filmprodusent

Margreth Olin Mykløen (fødd 16. april 1970) er ein norsk filmskapar kjend under namnet Margreth Olin.

Margreth Olin er frå StrandaSunnmøre. Ho tok grunnfag i media og massekommunikasjon ved Universitetet i Bergen i 1990 og studerte deretter medie, journalistikk og dokumentarfilm ved Høgskulen i Volda fram til 1994.

Ho er kjend for å ta opp sosialpolitiske tema i filmane sine, og kallar ofte fram sterke kjensler. Ho er mellom anna inspirert av den kontroversielle dokumentarskaparen Frederic Wiseman og skaparen av dogmefilmen, Lars von Trier.

Verkliste[endre | endre wikiteksten]

  • I kjærleikens hus, 1995 (om eit mottak for slakteriavfall)
  • Onkel Reidar, 1997 (om onkelen til Margreth Olin, som har Downs syndrom)
  • Dei mjuke hendene (om korleis eldre lever på ein sjukeheim)
  • Fråtseri, kortfilm, del av De 7 dødssyndene, 2000
  • Kroppen min, 2002 (om tilhøvet til sin eigen kropp)
  • Ungdommens råskap, 2004 (om tilhøva i ein tiandeklasse i ein norsk skule)
  • Lullaby (2006)
  • Engelen (2009)
  • De andre (2012)
  • Cathedrals of Culture (2013) (regisserte episoden om Operahuset i Oslo)
  • Mannen fra Snåsa (2016)
  • Barndom (2017)
  • Fengslet og forlatt (2018)
  • Selvportrett (2020)

Utmerkingar[endre | endre wikiteksten]

Margreth Olin var festspelkunstnar på Dei nynorske festspela i 2003.

Prisar[endre | endre wikiteksten]

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]