Mark Goldenberg
Mark Goldenberg | |||
Fødd | 10. april 1952 (71 år) | ||
---|---|---|---|
Fødestad | USA | ||
Aktiv | Sidan 1976 | ||
Sjanger | Rock | ||
Instrument | Gitar, banjo, mandolin, klaverinstrument, trekkspel[1] | ||
Tilknytte artistar | The Cretones, Jackson Browne, Chicago | ||
Verka som | Musikar |
Mark Goldenberg (fødd 10. april 1952) er ein USA-amerikansk gitarist og låtskrivar, kjend som studiomusikar og for å ha skrive suksessrike songar for Linda Ronstadt, The Pointer Sisters og andre.
I 1976 byrja Goldenberg å spele gitar med Al Stewart.[2] Sidan skipa Goldenberg bandet The Cretones.[3] Linda Ronstadt spelte tre av songane deira på albumet Mad Love og dei var bandet hennar for ei tid og spelte på to av albuma hennar.[4] Goldenberg skipa så bandet Our Town, som spelte inn eitt album som aldri kom ut.
Goldenberg har spelt på plater med Bob Dylan,[5] Jackson Browne,[6] Bonnie Raitt, Linda Ronstadt,[7] Peter Frampton,[8] Eels, Natalie Imbruglia,[9] Chris Isaak, Karla Bonoff, Waylon Jennings, Willie Nelson og William Shatner.
Diskografi[endre | endre wikiteksten]
Soloalbum[endre | endre wikiteksten]
- 2005: Mark Goldenberg (Bossy Pants)
Mark Goldenberg og Eric Skye[endre | endre wikiteksten]
- 2016: Artifact[10]
Med The Cretones[endre | endre wikiteksten]
- 1980: Thin Red Line (Planet)
- 1981: Snap! Snap! (Planet)
Med Jackson Browne[endre | endre wikiteksten]
- 1993: I'm Alive (Elektra)
- 1996: Looking East (Elektra)
- 2002: The Naked Ride Home (Elektra)
- 2008: Time the Conqueror (Inside)
- 2015: Standing in the Breach (Inside)
Som komponist (og stundom artist)[endre | endre wikiteksten]
- 1978: Andrew Gold - All This and Heaven Too (Asylum) - spor 1, «How Can This Be Love»
- 1980: Mary Burns - Mary Burns (MCA) - spor 8, «How Can This Be Love»
- 1980: Andrew Gold - Whirlwind (Asylum) - spor 8, «Stranded on the Edge» (skriven i lag med Andrew Gold)
- 1980: Linda Ronstadt - Mad Love (Asylum) - spor 1, «Mad Love»; spor 7, «Cost of Love»; spor 8, «Justine»
- 1982: Peter Frampton - The Art of Control (A&M) - alle songar skrivne i lag med Peter Frampton
- 1983: Kim Carnes - Café Racers (EMI Amerika) - spor 9, «A Kick in the Heart»
- 1983: Pointer Sisters - Break Out (Planet) - spor 2, «Automatic» (skriven i lag med Brock Walsh)
- 1984: Chicago - Chicago 17 (Full Moon/Warner Bros. Records) - spor 6, «Along Comes a Woman»; spor 9, «Prima Donna» (begge skrivne i lag med Peter Cetera)
- 1985: Olivia Newton-John - Soul Kiss (MCA) - spor 2, «Soul Kiss»
- 1985: Pointer Sisters - Contact (RCA Victor) - 6, «Bodies and Souls»
- 1986: Robbie Nevil - Robbie Nevil (Manhattan) - spor 8, «Simple Life (Mambo Luv Thang)» (skriven i lag med Brock Walsh and Robbie Nevil)
- 1986: Peter Frampton - Premonition (Atlantic) - spor 1, «Stop» (skriven i lag med Peter Frampton); spor 6, «Moving A Mountain» (skriven i lag med Peter Frampton and Steve Broughton Lunt)
- 1986: Shonentai - Diamond Eyes (Warner Music Japan) B-side «Rainy Express» (skriven i lag med Tomo Miyashita)
- 1987: Cher - Cher (Geffen) - spor 8, «Skin Deep» (skriven i lag med Jon Lind)
- 1988: Akina Nakamori - Femme Fatale - spor 3, «Dakishimeteite (Love Is My Favorite Lesson)»; spor 5, «I Know Kodoku no Sei»; spor 8, «Paradise Lost (Love Is In Fashion)»;
- 1990: Judy Collins - Fires of Eden (Columbia) - spor 4, «Fires of Eden» (skriven i lag med Kit Hain)
- 1991: Cher - Love Hurts (Geffen) - spor 4, «Fires of Eden» (skriven i lag med Kit Hain)
- 1992: Peter Cetera - World Falling Down (Warner Bros. Records) - spor 2, «Even a Fool Can See» (skriven i lag med Cetera); spor 3, «Feels Like Heaven» (skriven i lag med Kit Hain)
- 1993: Anne Murray - Anne Murray (EMI) - spor 11, «Shame on Me» (skriven i lag med Tom Littlefield)
- 1993: E - Broken Toy Shop (Polydor)
- 2006: Eels - Eels with Strings: Live at Town Hall (Vagrant) - spor 11, «Novocaine for the Soul» (skriven i lag med E)
- 2008: Jackson Browne Solo Acoustic, Vol. 2 (Inside) - spor 1, «Never Stop»; spor 2, «The Night Inside Me»; spor 8, «Casino Nation» (all skriven i lag med Jackson Browne, Mauricio Lewak, Kevin McCormick, Jeff Young)
Som produsent[endre | endre wikiteksten]
- 1988: Karla Bonoff - New World (Valley Entertainment)
- 1996: Eels - Beautiful Freak (DreamWorks)
- 1997: Jann Arden - Happy? (A&M)
- 1997: Jill Sobule - Happy Town (Lava)
- 1997: Natalie Imbruglia - Left of the Middle (RCA)
- 2001: Jann Arden - Blood Red Cherry (A&M)
Som gjesteartist[endre | endre wikiteksten]
1978 - 1993[endre | endre wikiteksten]
- 1978: Al Stewart - Time Passages (Arista)
- 1978: Wendy Waldman - Strange Company (Warner Bros.)
- 1980: Chicago - Chicago XIV (Columbia)
- 1980: Pointer Sisters - Special Things (Planet)
- 1981: Peter Cetera - Peter Cetera (Warner Bros.)
- 1983: Bette Midler - No Frills (Atlantic)
- 1984: Kazuhiko Kato - Venezia (CBS Sony)
- 1989: Kon Kan - Move to Move (Atlantic)
- 1991: Paula Abdul - Spellbound (Virgin)
- 1991: Neil Diamond - Lovescape (Columbia)
- 1991: Bonnie Raitt - Luck of the Draw (Capitol)
- 1991: Michelle Shocked - Arkansas Traveler (Mighty Sound)
- 1992: Peter Cetera - World Falling Down (Warner Bros.)
- 1992: Melissa Etheridge - Never Enough (Island)
- 1992: Glenn Frey - Strange Weather (MCA)
- 1992: Ofra Haza - Kirya (Shanachie)
- 1992: Roy Orbison - King of Hearts (Orbison / Legacy)
- 1992: Ringo Starr - Time Takes Time (Private Music)
- 1993: Johnny Clegg og Savuka - Heat, Dust and Dreams (Capitol)
- 1993: Lea Salonga - Lea Salonga (Atlantic)
- 1993: Lowen & Navarro - Broken Moon (Mercury)
1994 - 1999[endre | endre wikiteksten]
- 1994: Waylon Jennings - Waymore's Blues (Part II) (RCA)
- 1994: Bonnie Raitt - Longing in Their Hearts (Capitol)
- 1995: The Highwaymen - The Road Goes On Forever (Capitol / EMI)
- 1995: Chris Isaak - Forever Blue (Reprise)
- 1995: Randy Newman - Randy Newman's Faust (Reprise)
- 1995: Brian Wilson - I Just Wasn't Made for These Times (MCA)
- 1996: Valerie Carter - The Way It Is (Countdown)
- 1996: Travis Tritt - The Restless Kind (Warner Bros.)
- 1998: Richie Sambora - Undiscovered Soul (Mercury)
- 1999: Jesse Camp - Jesse and the 8th Street Kidz (Hollywood)
- 1999: Ziggy Marley and the Melody Makers - Spirit of Music (Elektra)
- 1999: Amanda Marshall - Tuesday's Child (Epic)
2000 - 2006[endre | endre wikiteksten]
- 2000: Bette Midler - Bette (Warner Bros.)
- 2000: Vanessa Paradis - Bliss (Universal / Barclay)
- 2002: Stephen Bruton - Spirit World (New West)
- 2002: Julia Fordham - Concrete Love (Vanguard)
- 2002: Carly Simon - Christmas Is Almost Here Again (Rhino)
- 2003: Chris Botti - A Thousand Kisses Deep (Sony)
- 2004: Katey Sagal - Room (Valley Entertainment)
- 2005: Red Grammer - Be Bop Your Best (Red Note)
- 2005: MoZella - MoZella EP (Maverick)
- 2006: Brett Dennen - So Much More (Dualtone)
- 2006: Fred Martin and the Levite Camp - Some Bridges (Concord)
- 2006: Emily Saxe - Keeping (Ps Classics)
- 2007: Paula Cole - Courage (Decca)
- 2007: Johnny Hallyday - Le Cœur d'un homme (Warner Music)
- 2007: Ben Lee - Ripe (Inertia / New West)
- 2007: Lifehouse - Who We Are (Geffen)
- 2007: Mandy Moore - Wild Hope (EMI)
- 2007: Lacy Younger - Still Wild (Big Deal)
Sidan 2008[endre | endre wikiteksten]
- 2008: Brett Dennen - Hope for the Hopeless (Dualtone)
- 2008: Julia Fordham - China Blue (CD Baby)
- 2008: honeyhoney - First Rodeo (Universal)
- 2008: Jude Johnstone - Mr. Sun (Bojak)
- 2008: Lenka - Lenka (Epic)
- 2008: Willie Nelson - Across the Borderline (Columbia)
- 2008: Victor & Leo - Nada Es Normal (Sony Music)
- 2008: Serena Ryder - Is It O.K. (Atlantic)
- 2009: Jessie James Decker - Jessie James (Mercury)
- 2009: Parachute - Losing Sleep (Mercury)
- 2009: Maia Sharp - Echo (Crooked Crown)
- 2009: Jill Sobule - California Years (Pinko)
- 2011: Danny Click - Life Is A Good Place (Dogstar)
- 2011: Mary Kay Place - Almost Grown (Wounded Bird)
- 2012: Joel Rafael - Amerika Come Home (Inside)
- 2013: Kris Kristofferson - Feeling Mortal (Kuckuck)
- 2014: Stephen Bishop - Be Here Then (CD Baby)
- 2014: Neil Diamond - Melody Road (Capitol)
- 2014: William Shatner - Live (Cleopatra)
- 2015: Brian Wilson - No Pier Pressure (Capitol)
- 2016: Empire of the Sun - Two Vines (Astralwerks)
Kjelder[endre | endre wikiteksten]
- Denne artikkelen bygger på «Mark Goldenberg» frå Wikipedia på engelsk, den 3. oktober 2020.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
- ↑ Gerken, Teja (30. juli 2015). «Mark Goldenberg’s Stage Rig». Peghead Nation. Henta 20. september 2017.
- ↑ Verlinde, Jason (1. september 2010). «Interview: Guitarist Mark Goldenberg». Fretboard Journal. Henta 3. oktober 2020.[daud lenkje]
- ↑ «Cretones 'Suitably Unslick' Rockers». The Indianapolis Star. 6. juni 1980. Henta 20. september 2017.
- ↑ Ostrow, Joanne (23. mai 1980). «Cretones, on Their Own». Washington Post. Henta 20. september 2017.
- ↑ Heylin, Clinton (15. mars 1997). Bob Dylan: The Recording Sessions, 1960-1994. Henta 3. oktober 2020.
- ↑ Bosso, Joe (1. oktober 2014). «Jackson Browne talks guitars, production and new album Standing In The Breach». MusicRadar. Henta 3. oktober 2020.
- ↑ Dean, Maury (2003). Rock and Roll: Gold Rush. Henta 3. oktober 2020.
- ↑ Schmitt, Roland (1. august 2011). The Small Faces & Other Stories. Henta 3. oktober 2020.
- ↑ Larkin, Colin (27. mai 2011). The Encyclopedia of Popular Music. Henta 3. oktober 2020.
- ↑ Callouri, Joseph (24. januar 2016). «Mark Goldenberg and Eric Skye's Artifact: New CD of Organic Music». Berkshire Fine Arts. Henta 1. september 2017.