Hopp til innhald

Markpiplerke

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Markpiplerke
Markpiplerke
Markpiplerke
Utbreiing og status
Status i verda: LC LivskraftigGeografisk utbreiing ██ Hekkeområde ██ Passasje ██ Overvintringsområde
Geografisk utbreiing ██ Hekkeområde ██ Passasje ██ Overvintringsområde
Systematikk
Rike: Dyr Animalia
Rekkje: Ryggstrengdyr Chordata
Underrekkje: Virveldyr Vertebrata
Klasse: Fuglar Aves
Orden: Sporvefuglar Passeriformes
Familie: Erlefamilien Motacillidae
Slekt: Anthus
Art: Markpiplerke A. campestris
Vitskapleg namn
Anthus campestris

Markpiplerke (Anthus campestris) er ein fugleart i familien av erler og piplerker (Motacillidae). Denne store piplerkearten har hekkeområde i det sentrale Palearktis frå Nordvest-Afrika og Portugal til Sentral-Sibir og vidare til indre Mongolia. Han er ein trekkfugl som vinterstid flyttar til Afrika sør for Sahara, den arabiske halvøya og det indiske subkontinentet.

Markpiplerka har ei kroppslengd på 15,5 til 18 cm og er såleis større enn piplerkene som er vanlege i Noreg. Oversida er einsfarga lys brungrå. Vengene er mørkt gråbrune, med smale lysbrune kantar på handsvingfjørene og breie lysbrune kantar på armsvingfjørene. Dei midtre armdekkfjørene er mørkare brungrå enn dei små og store armdekkfjørene, og alle dekkfjørene har beigekvite kantar ytst. Stjerten er svartbrun, og dei to ytste halefjørene har eit kremfarga kileforma felt mot spissen.

Arten har ein tydeleg, lys augebrynstrek som endar over øyredekkfjørene. Dei smale tyglane, kinnstripa og den svært smale hakestripa er svartaktige. Strupen er kvit. Den øvre delen av brystet har nokre mørke strekar langs sidene, og flankane har ein svak gulaktig tone, medan resten av undersida, strupen og undergumpen er kvit. Ungfuglar har tydeleg mørk striping og skjelmønster på hovudet, øvre rygg og på skuldrane, medan brystet har mørke, langsgåande strek og flekker.

Beina er lysebrune, det slanke nebbet er brungrått, og undernebbet er lysare ved basis. Baktåklørne er relativt korte samanlikna med andre piplerker.

Markpiplerka rører seg oftast med ei stiv, oppreist gange på bakken.

Kontaktropet er eit sporveaktig «zschlippp, dieb». Den enkle songen, som oftast blir framført i bølgjande songflukt, men òg frå ein sitjeplass eller frå bakken, består av to til tre stavingar, noko likt «zirluih… zirluih… zirluih». Hoene kan òg syngje og tilpassar då songen sin til hannen dei er para med. Hoene syng særleg når dei kjem til eller forlet reiret.

Utbreiing og leveområde

[endre | endre wikiteksten]

Markpiplerka finst i delar av den sørlege og midtre palearktiske regionen, frå Nordvest-Afrika og Portugal gjennom Sør- og Sentral-Europa til Sentral-Sibir og indre Mongolia. Nordgrensa for utbreiinga i Europa går frå atlanterhavskysten gjennom Nord-Danmark og sørlegaste Sverige, vidare austover gjennom Baltikum og Russland ved 53–55°N. Arten har fråvære frå dei britiske øyane der han berre opptrer som ein tilfeldig streiffugl. Han er ein langdistansetrekkfugl og overvintrar i Sahel-beltet sør for Sahara, i Nordaust-Afrika, Arabia, Sør-Iran og vestlege India.

Det finst 33 godkjente observasjonar av markpiplerke i Noreg gjennom perioden 2000 til 2024. Av dei er 22 observasjonar frå Agder og Rogaland og eit fleirtal av dei er gjort i mai månad.[1]

Markpiplerka lever hovudsakleg i opne, varme landskap som stepper, halvørken og ørken. I Sentral-Europa er utbreiinga spreidd og avgrensa til sandhaldige opne område, ofte i kultiverte landskap. I tillegg kan ho finnast i kystdyner, hogstflater og brannfelt i tørre barskogar, samt i nokre byområde. Viktige faktorar for at arten skal trivst, er store, vegetasjonsfrie eller glissent vegetasjondekte område, små grasstuer og dvergbuskar, gjerne med einskilde tre som kan brukast som utkikkspunkt.

Åtferd og føde

[endre | endre wikiteksten]

Markpiplerka lever av insekt, særleg biller, grashopper, tovenger og maur. Når ungane blir fora opp, spelar òg sommarfugllarvar ei viktig rolle i kosten.

Reiret blir bygd på bakken, gøymt i vegetasjonen. Det er laga av fint plantemateriale. I Sentral-Europa skjer egglegginga frå midten av mai til tidleg i juni, og ikkje sjeldan kjem eit andre kull frå slutten av juni. Kullet består av 3–6 egg, vanlegvis 4–5. Rugetida varer i 12–13 dagar, og det er berre hoa som rugar. Ungane kan bli mata av begge foreldra, men oftast er det hoa som står for mesteparten av matinga. Ungfuglane blir flygedyktige etter 12–15 dagar, men fjørdrakta er ikkje heilt utvaksen før etter 28–30 dagar.

Markpiplerka forlet hekkeområda frå midten av august, og trekket varer til slutten av september. Dei siste fuglane i Sentral-Europa blir registrerte i slutten av oktober, i sjeldne tilfelle enno tidleg i november.

Vårtrekket startar frå slutten av februar, og i Sentral-Europa blir dei fleste hekketerritoria tekne i bruk mellom midten av april og midten av mai.

Bestand og trugsmål

[endre | endre wikiteksten]

I Sentral-Europa har bestanden gått kraftig tilbake sidan 1965. Dei viktigaste årsakene er endringar i leveområda grunna oppdyrking, skogplanting, attgroing, utbygging og eit generelt høgare næringsinnhald i jordsmonnet. I Sverige er markpiplerka oppført som «sterkt truga» (EN) på den nasjonale raudlista.[2] I Tyskland er ho oppført som «kritisk truga» (kategori 1, CR)[3].

Det finst ingen sikre tal for den globale bestanden, men IUCN anslår den europeiske bestanden til mellom 2,1 og 3,9 millionar individ. På verdsbasis blir arten rekna som livskraftig (LC) av IUCN.

Markpiplerka er oppført i vedlegg I til EU-fuglefredingsdirektivet, noko som betyr at det skal opprettast fuglefredingsområde for arten.

Referansar
  1. «Søk på markpiplerke». Artobservasjoner. 2025. Henta 22. mars 2025. 
  2. «Fältpiplärka Anthus campestris (Linnaeus, 1758)» (på nordsamisk). Artdatabanken (Sverige) Rödlistning 2020. 2020. Henta 22. mars 2025. 
  3. «Brachpieper, Anthus campestris» (på tysk). Das Rote-Liste-Zentrum (Tyskland). 2020. Henta 22. mars 2025. 

Bakgrunnsstoff

[endre | endre wikiteksten]
Commons har multimedium som gjeld: Markpiplerke