Mellitt

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Mellitt

Mellitt
Generelt
KategoriOrganisk sambinding
Kjemisk formelAl2[C6(COO)6]·16H2O
Strunz-klassifisering10.AC.05
KrystallsymmetriTetragonal (4/m 2/m 2/m) ditetragonal dipyramidal
Einingscellea = 15.53 Å, c = 23.19 Å; Z = 8
Identifikasjon
Krystallformlangstrekte bipyramidal prismatisk; som nodular og belegg, finkorna massiv
KrystallsystemTetragonal
Kløyvdårleg/utydeleg på {023}
Brotmuslig
FastleikKan lett skjerast
Mohs hardleiksskala2-2½
Glansglasaktig, harpiksaktig, feittete
StrekfargeKvit
TransparensGjennomsiktig til gjennomskineleg
Spesifikk vekt1.64
Optiske eigenskapar
Optiske eigenskaparEinaksa (-) kan vere unormal toaksa
Brytingsindeksnω = 1.539 nε = 1.511
Dobbeltbrytingδ = 0.028
PleokroismeSvak; O = gulbrun; E = gul
Ultrafiolett fluorescensbleik gul til blå (LW & SW UV)
Andre eigenskaparpyroelektrisk
Kjelder[1]

Mellitt eller honningstein er eit gulaktig mineral som finst i brunkol-leier. Den kjemiske samansetjinga er Al2[C6(COO)6]·16H2O, det vil sei aluminiumsaltet av mellittsyre.

Det vart oppdaga først i 1789 ved Artern i Thüringen i Tyskland og er sidan funne i Russland, Austerrike, Tsjekkia og Ungarn. Det vart kalla opp etter det greske ordet μέλ˘ι, melis for honning, etter fargen til mineralet.[1]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]