Memphis, Tennessee av Chuck Berry

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Memphis, Tennessee
Singel av Chuck Berry
A-side

«Back in the U.S.A.»

Språk engelsk
Sjanger blues, rock and roll
Lengd 2:12
Selskap Chess 1729
Komponist Chuck Berry
Tekstforfattar Chuck Berry
Låtskrivar(ar) Chuck Berry
Chuck Berry-kronologi 
«Almost Grown»
(1959)
Memphis, Tennessee «Broken Arrow»
(1959)


Memphis
Singel av Johnny Rivers
frå albumet At the Whisky à Go Go
B-side

«It Wouldn't Happen With Me»

Språk engelsk
Utgjeve 1964
Sjanger rhythm and blues
Selskap Imperial 66032
Komponist Chuck Berry
Tekstforfattar Chuck Berry
Låtskrivar(ar) Chuck Berry
Johnny Rivers-kronologi 
Memphis «Maybellene»
(1964)


«Memphis, Tennessee» er ein song av Chuck Berry som også er kjend under tittelen «Memphis». Han vart først gjeven ut i USA som B-sida til «Back in the U.S.A.» i 1959, medan han var A-side saman med «Let It Rock» i Storbritannia i 1963.[1] Her nådde songen sjetteplassen på singellista,[2] samstundes som ein coverversjon med Dave Berry and the Cruisers gjeven ut av Decca Records òg vart ein hit i USA.[3] I 1963 spelte gitaristen Lonnie Mack inn ein rask, instrumental versjon av songen. Denne nådde femteplassen på singellista i USA og fjerdeplassen på R&B-lista i USA.[4] Størst suksess med «Memphis, Tennessee» hadde Johnny Rivers, som nådde andreplassen i USA i 1964.

Den melankolske songen er ein monolog frå ein person som prøver å spora opp ei jente i Memphis ved hjelp av opplysingtenesta for rikstelefonen. I løpet av songen kjem det fram at han er blitt han er blitt skild frå denne jenta, Marie, av mor hennar, og at Marie berre er seks år gammal.[1] Chuck Berry blei inspirert til å skriva songen av forteljingar om skilsmål og barnetragediar i omgangskrinsen sin.[5] Han skreiv seinare ein oppfølgjar, «Little Marie», som kom ut i 1964 som singel og på albumet St. Louis to Liverpool.

Andre versjonar[endre | endre wikiteksten]

Songen har blitt spelt av mange andre artistar, som The Who (som The High Numbers), Hasil Adkins, The Animals, Paul Anka, Count Basie, The Beatles, Dave Berry, John Cale, Riblja Čorba, Don Covay, The Dave Clark Five, Bo Diddley, Faces, Lester Flatt & Earl Scruggs, Fotheringay, Al Green, The Hollies, Jan and Dean, Tom Jones, Sammy Kershaw, Fred Knoblock, Jerry Lee Lewis, Lonnie Mack, Mother McCree's Uptown Jug Champions (ein føregangar til Grateful Dead),[6] Mrs. Miller, Roy Orbison, Buck Owens, Elvis Presley, Johnny Rivers, The Rolling Stones, Del Shannon, Silicon Teens, Wayne Fontana & The Mindbenders, The Statler Brothers, Izzy Stradlin, Rod Stewart, Gene Summers, George Thorogood, Ernest Tubb, Conway Twitty, The Ventures, Danny and the Fat Boys (Danny Gatton), Hank Williams jr., Faron Young og i seinare tid Toby Keith på albumet Clancy's Tavern.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]