Hopp til innhald

Michel Devoret

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Michel Devoret

FøddMichel Henri Devoret
5. mars 1953
Paris
NasjonalitetFrankrike
Yrkefysikar
InstitusjonarYale University
Université Paris-Sud
University of California, Berkeley
Collège de France
University of California, Santa Barbara
Quantum Artificial Intelligence Lab
Alma materTélécom Paris
Université Paris-Sud
MedlemDet franske vitskapsakademiet
American Academy of Arts and Sciences
National Academy of Sciences

Michel Henri Devoret[1] (fødd 5. mars 1953) er ein fransk-amerikansk fysikar.[2][3] Han er professor i fysikk ved University of California, Santa Barbara,[4][5] og professor emeritus i anvend fysikk ved Yale University.[6] Han er òg sjefsvitskapeleg rådgjevar for kvantehardware i Google Quantum AI.[7] Devoret er kjend for å ha utvikla fleire ulike arkitekturtypar for superleiande kvantedatamaskinar, inkludert quantronium, transmon og fluxonium.

Han delte Nobelprisen i fysikk i 2025 med John Clarke og John M. Martinis for arbeidet deira med makroskopiske kvantefenomen i superleiande krinsar.[8]

Devoret vart fødd i Paris i Frankrike, i 1953.[9][10]

Han tok ingeniørgrad i telekommunikasjon frå École nationale supérieure des télécommunications (ENST, no kalla Télécom Paris) i Paris i 1975.[11][9] Deretter tok han ein vidaregåande grad (DEA) i kvanteoptikk ved Universitetet i Orsay (i dag Paris-Saclay University), etterfølgd av ein doktorgrad i kondenserte materiens fysikk i 1982.[9][11] Han gjennomførte doktorgradsarbeidet sitt ved CEA Saclay i forskingsgruppa til Anatole Abragam,[12][13] med Neil S. Sullivan som rettleiar.[13]

Devoret arbeidde som postdoktor i forskingsgruppa til John Clarke ved University of California, Berkeley, frå 1982 til 1984.[9] Der samarbeidde han med doktorgradsstudenten John M. Martinis, og saman demonstrerte dei for første gong dei kvantiserte energinivåa til ein Josephson-overgang i 1985.[9][14]

Etter dette vende Devoret tilbake til Frankrike og var med på å grunnleggje Quantronics-gruppa ved Orme des Merisiers-laboratoriet til CEA Saclay, saman med Daniel Esteve og Cristian Urbina. Gruppa målte tunneleringstida, fann opp ein elektrontilførselseinheit (electron pump), observerte direkte ladninga til Cooper-par og utvikla ein type qubit dei kalla quantronium. Dei observerte òg Ramsey-fringar frå quantronium-systemet.[9][15][16]

I 2002 vart Devoret professor ved Yale University. Der samarbeidde han med Steven Girvin og Robert J. Schoelkopf, og saman utvikla dei ein type superleiande ladningsqubit kalla transmon.[17][18] I 2009 introduserte Devoret òg fluxonium,[19] ein spesiell type fluks-qubit. I 2010 utvikla han ein mikrobølgjeforsterkar som opererer ved kvantegrensa, brukt til lesing og måling av qubit-tilstandar.[20][21]

Devoret vart utnemnd til professor ved Collège de France i 2007, og trekte seg frå stillinga i 2013.[9][15] I 2023 vart han utnemnd til sjefsvitskapeleg rådgjevar for kvantehardware ved Google Quantum AI.[7] I 2024 flytta han til University of California, Santa Barbara, for å ta opp ei stilling som professor i fysikk.[4]

Pris og heider

[endre | endre wikiteksten]

Devoret vart vald inn som medlem i American Academy of Arts and Sciences i 2003,[1] i Det franske vitskapsakademiet i 2007[22] og i National Academy of Sciences i 2023.[2] I 2008 vart han utnemnd til riddar av Æreslegionen.[23]

Devoret og Daniel Esteve fekk Ampère-prisen frå det franske vitskapsakademiet i 1991.[24] I 1995 fekk Devoret Descartes-Huygens-prisen frå Det nederlandske vitskapsakademiet.[25] I 2004 fekk Devoret, Esteve, Yasunobu Nakamura og Johan Mooij Europhysics-Agilent-prisen frå European Physical Society.[26]

I 2013 fekk Devoret og Schoelkopf John Stewart Bell-prisen for «grunnleggjande og banebrytande eksperimentelle framsteg i å samanfiltra superleiande qubit-ar og mikrobølgjefotonar, og bruken deira i kvanteinformasjonsprosessering».[27]

I 2014 delte Devoret Fritz London Memorial Prize med Martinis og Schoelkopf.[28] I 2021 fekk Devoret, Clarke og Nakamura Micius Quantum Prize i lag.[29] I 2016 vart Devoret tildelt Olli V. Lounasmaa Memorial Prize.[11]

Comstock-prisen i fysikk 2024 vart tildelt Devoret og Schoelkopf.[30] I 2025 fekk Devoret, Clarke og Martinis Nobelprisen i fysikk for den felles oppdaginga av makroskopisk kvantemekanisk tunnelering og energikvantisering i ein elektrisk krins.[8]

  1. 1 2 «Michel Henri Devoret». American Academy of Arts & Sciences. 6. desember 2018. Henta 7. oktober 2025.
  2. 1 2 «Michel H. Devoret». National Academy of Sciences. Henta 10. oktober 2025.
  3. «Membership Overview». National Academy of Sciences. National Academy of Sciences. Henta 17. oktober 2025.
  4. 1 2 «Michel Devoret | Department of Physics | UC Santa Barbara». www.physics.ucsb.edu. Arkivert frå originalen 7. oktober 2025. Henta 7. oktober 2025.
  5. «Michel Devoret – Andrew D. White Professors-at-Large Program» (på engelsk). Arkivert frå originalen 7. oktober 2025. Henta 7. oktober 2025.
  6. «Michel Devoret». Yale Engineering (på engelsk). Arkivert frå originalen 7. oktober 2025. Henta 7. oktober 2025.
  7. 1 2 «Googler Michel Devoret awarded the Nobel Prize in Physics». Inside Google (på engelsk). Arkivert frå originalen 7. oktober 2025. Henta 7. oktober 2025.
  8. 1 2 Physics Nobel Prize (7. oktober 2025). Announcement of the 2025 Nobel Prize in Physics. Henta 7. oktober 2025 via YouTube.
  9. 1 2 3 4 5 6 7 «Michel Devoret». Collège de France.
  10. «Nobel Prize in Physics 2025». NobelPrize.org (på engelsk). Henta 7. oktober 2025.
  11. 1 2 3 «Olli V. Lounasmaa Memorial Prize». Aalto University (på engelsk). Arkivert frå originalen 23. januar 2025. Henta 7. oktober 2025.
  12. Hassinger, Sebastian (11. september 2024). The New Quantum Era (på engelsk). "O'Reilly Media, Inc.". ISBN 978-1-0981-4938-3.
  13. 1 2 Abragam, A. (2000). De la physique avant toute chose (på fransk). Odile Jacob. ISBN 978-2-7381-9064-2.
  14. Hassinger, Sebastian (11. september 2024). The New Quantum Era (på engelsk). "O'Reilly Media, Inc.". ISBN 978-1-0981-4938-3.
  15. 1 2 «2025 Nobel Prize Resources». AIP (på engelsk). Henta 8. oktober 2025.
  16. Mooij, Hans (1. desember 2004). «Superconducting quantum bits». Physics World (på engelsk). Henta 9. oktober 2025.
  17. «Yale's Michel H. Devoret wins 2025 Nobel Prize in Physics | Yale News». news.yale.edu (på engelsk). 7. oktober 2025. Henta 9. oktober 2025.
  18. Elsayyid, Joseph (6. februar 2025). «Yale Quantum Institute marks ten years». Yale Daily News (på engelsk). Henta 9. oktober 2025.
  19. Manucharyan, Vladimir E.; Koch, Jens; Glazman, Leonid I.; Devoret, Michel H. (2. oktober 2009). «Fluxonium: single cooper-pair circuit free of charge offsets». Science (American Association for the Advancement of Science) 326 (5949): 113–116. Bibcode:2009Sci...326..113M. PMID 19797655. arXiv:0906.0831. doi:10.1126/science.1175552.
  20. Roy, Ananda; Devoret, Michel (July 2018). «Quantum-limited parametric amplification with Josephson circuits in the regime of pump depletion». Phys. Rev. B (American Physical Society) 98 (4). Bibcode:2018PhRvB..98d5405R. arXiv:1801.10115. doi:10.1103/PhysRevB.98.045405.
  21. «Yale-designed amplifier pushes the boundary of quantum physics». YaleNews. Yale University. May 5, 2010. Henta 10. oktober 2025.
  22. «Michel Devoret». Académie des sciences (på fransk). 1. desember 2007. Henta 7. oktober 2025.
  23. «Décret du 11 juillet 2008 portant promotion et nomination».
  24. «40 ans du Prix Ampère» (PDF). Académie de Sciences. 2016. Henta 7. oktober 2025.
  25. «Prix Descartes-Huygens/Descartes-Huygensprijs Liste des lauréat(e)s» (PDF). Académie des sciences. Henta 7. oktober 2025.
  26. «In Brief». Physics Today 57 (7): 73–74. 1. juli 2004. ISSN 0031-9228. doi:10.1063/1.2408584. Henta 7. oktober 2025.
  27. «2013: Devoret and Schoelkopf». Arkivert frå originalen 4. juni 2014. Henta 7. august 2016.
  28. «Fritz London Memorial Prize». phy.duke.edu. Henta 21. april 2020.
  29. «John Clarke Is A Co-Recipient Of The Micius Quantum Prize | Physics». physics.berkeley.edu. Henta 7. oktober 2025.
  30. «Noteworthy – Select Prizes and Awards to Members». American Academy of Arts & Sciences. 14. mai 2024. Henta 7. oktober 2025.