Mylonitt

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Ein amfibolittisk mylonitt som syner fleire (roterte) porfyroklastar: ein klår raud granat til venstre i biletet med mindre kvite feltspat-porfyroklastar overalt. Denne er frå Otrøy i Midt-Noreg.

Mylonitt er ein bergart som består av fullt oppknuste og omkrystalliserte delar, danna ved intens deformasjon under plastiske tilhøve, gjerne knytte til overskyvningssoner i fjellkjeder og forkastninger. Mylonitter er finkornae, finstripete, båndete og stadvis småfoldede og fargerike. Nokre stader er dei såpass dekorative at dei kan bli utforma som smykkestein for brosjer og ringar. I sjeldne tilfelle kan friksjonsvarmen bli så høy under danninga, at det nedknuste materialen delvis smeltar. Med det oppstår smeltemylonitter (pseudotachylitter), som til forveksling kan likne magmatiske bergartar.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]