Nahal Kerith
| Nahal Kerith | |||
| elv | |||
| Land |  Israel,  Jordan
| ||
|---|---|---|---|
| Munning | Yarmouk | ||
Kherit eller Khorath[1][2] (hebraisk נחל כּרית Naḥal Kerīth eller נחל חוּרת, Naḥal Ḥorath; arabisk وادي يابس Wādī al-Yābis eller وادي حورث Wādī al-Ḥorith; gresk Χειμάῤῥους, Kheimárrhous eller Χοῤῥάθ Khorrháth) er ein dal (wadi) eller elv der profeten Elias gøymde seg den første tida under den tre år lange tørken som han annonserte for kong Ahab.[3] Namnet er òg eit Mizrahi-jødisk etter namn, særleg blant jemenittiske jødar.[4]
Ho har blitt identifisert som Wadi al-Yabis, som ligg nær Beit She'an[5] og ligg mellom Israel og Jordan.[6] Cherith munnar ut i Yarmouk, og flyt vest til aust, gjennom dei høgareliggande skogane i Jordan.[7] Reisande har skildra ho som ei av dei villaste kløftene i den fruktbare halvmånen, og er ein god gøymestad for ein som ønskjer å gøyme seg. Om sommaren er elva særs tørr.[8]
Marino Sanuto d.e. skreiv i 1321 at Cherith strekte seg inn i Phasaelis som var kalla opp etter prins Phasael, brorn til kong Herodes.[9]
Kjelder[endre | endre wikiteksten]
- Denne artikkelen bygger på «Nahal Kerith» frå Wikipedia på engelsk, den 30. september 2014.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
- ↑ «The Peraea and the Dead Sea». The Madaba Mosaic Map. Henta 30. september 2014.
- ↑ «A dictionary of the Bible; comprising its antiquities, biography, geography, and natural history». CHE'RITH, THE BROOK. Henta 30. september 2014.
- ↑ 1. Kongebok 17:3, 17:5
- ↑ Norman A. Stillman, The jødar of arabarar lands: A history and source book, s. 117
- ↑ Armstrong, George (1895). Names and places i old and new testament and apocrypha : With their modern identifications.
- ↑ Nelson, Thomas (1995). Nelson's New Illustrated Bible Dictionary: Completely Revised and Updated Edition (Completely Revised and Updated Edition utg.).
- ↑ «The Peraea and the Dead Sea». Jordan Beauty. Henta 30. september 2014.
- ↑ Easton, Matthew George (1897). The Bible Dictionary: Your Biblical Reference Book (1 utg.).
- ↑ Armstrong, George (1895). Names and places in the old and new testament and apocrypha : With their modern identifications.