Nitrogenfiksering
Nitrogenfiksering er ein biologisk prosess som konverterer uorganisk nitrogen i atmosfæren til ammoniakk (NH3) eller andre organiske sambindingar som kan nyttast av levande organismar. Visse typar bakteriar har evna til å fiksere nitrogen ved hjelp av enzym som nitrogenase. Nitrogen er ein vektig komponent av livsnødvendige stoff hos alle levande organismar, og danning av den biologiske nitrogenbindinga er ein like viktig prosess for livet på jorda som fotosyntesen.[2] Nitrogen kan også fikserast kunstig og industrielt, til dømes i kunstgjødselproduksjon.
Nitrogen er ein naudsynt ingrediens i aminosyrer og nukleinsyrer. Men dei fleste organismar kan ikkje nytte den atmosfæriske nitrogenen direkte, og må i staden få tilgang til den gjennom opptak av organiske sambindingar eller gjennom ein annan type symbiose med nitrogenfiksande organismar. Nitrogenfikserande bakteriar kan leve i samspel med plantar, og i nokre tilfelle kan dette forholdet føre til danning av knollar på planterøtene. Desse knollane gjev eit beskytta miljø for bakteriane, og i retur får plantane tilgang til ammoniakk og andre nitrogensambindingar som blir produserte av bakteriane. Nitrogenfiksering spelar ein viktig rolle i økosystem over heile verda, og bidrar til å oppretthalde balansen i nitrogen-karbon-syklusen. Prosessen spelar også ei viktig rolle i jordbruket, der nitrogenfikserande plantar som alfalfa og soya blir nytta til å forbetre nitrogeninnhaldet i jordsmonnet og auke avlingane.[3]
Biologisk nitrogenfiksering vart oppdaga av Jean-Baptiste Boussingault i 1838. Oppdaginga av det som gjer prosessen mogleg skjedde i 1880, og prosessen vart fullt ut skildra av den nederlandske mikrobiologen Martinus Beijerinck i 1901.[4]
Kjelder[endre | endre wikiteksten]
- Sirevåg, Reidun,¨nitrogenfiksering i Store norske leksikon på snl.no. Henta 10. april 2023 frå https://snl.no/nitrogenfiksering lisens: CC-BY-SA-3.0
- Referansar
- ↑ Illustrasjonen var første gongen publisert av US Environmental Protection Agency. Arkivert 11. oktober 2003 på Wayback Machine.
- ↑ Sirevåg i snl.no/nitrogenfiksering
- ↑ Killpack, Scott C and Buchholz, Daryl (1993). «Nitrogen in the environment: Nitrogen replacement value of legumes». University of Missouri. Extension Division.
- ↑ Beijerinck MW (1901). «Über oligonitrophile Mikroben» [On oligonitrophilic microbes]. Centralblatt für Bakteriologie, Parasitenkunde, Infektionskrankheiten und Hygiene (på tysk) 7 (16): 561–582.
Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]
- Nitrogenfiksering, Universitetet i Oslo, Institutt for biovitenskap, 4. februar 2011. Henta 10. april 2023
- Postgate J. R. (1987). Nitrogen Fixation (2nd utg.). Cambridge: Cambridge University Press.
