Nordsamisk morfologi

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Nordsamisk morfologi, eller bøyingsverket i nordsamisk skil seg typologisk sett frå bøyingsverket i dei andre uralske språka. Der hovudtentensen er at dei uralske språka er agglutinerande, er nordsamisk på mange måtar meir lik flekterande språk.

Morfologiske prosessar[endre | endre wikiteksten]

Den viktigaste morfologiske prosessen for nordsamisk er suffiksering (t.d. johka "elv", som er johkan i essiv). Samanlikna med andre uralske språk står likevel ein del andre morfologiske prosessar sterkt: stadieveksling, der rotkonsonanten vekslar mellom ulike bøyingsformer (som t.d. johka "elv" (nominativ - joga "elvas" (dvs. "elv" i genitiv)).

Ordklassar[endre | endre wikiteksten]

Nordsamisk har tre opne ordklassar, substantiv, adjektiv og verb, og ein del lukka ordklasser. Ordklassene kan også delast inn etter om dei har bøying eller ikkje

  1. Ord med bøying
    1. Substantiv blir bøygde i kasus og numerus (singularis og pluralis) men ikkje i grad, og som kan få possessivsuffiks etter seg.
    2. Adjektiv blir bøygde i grad og i kasus, og som har ei eiga attributtform som blir brukt når det står framfor eit substantiv.
    3. Verb blir bøygde i tempus.
    4. Pronomen blir bøygde i kasus, numerus (singularis, dualis og pluralis), men til skilnad frå norsk, ikkje i genus (son betyr både «han» og «ho»).
    5. Determinativar kan modifisere substantiv, dei har delvis kongruens med substantivet dei står til.
    6. Kvantorar er talord og ein den andre ord, dei blir bøygde som substantiv men skil seg frå dei syntaktisk
  2. Ord utan bøying
    1. Adposisjonar står før (preposisjonar) eller etter (postposisjonar) substantivfraser.
    2. Subjunksjonar innleiar leddsetningar.
    3. Konjunksjonar som t.d. ja «og».
    4. Interjeksjonar som t.d. hui, vuoi.

Substantiv[endre | endre wikiteksten]

Kasus, numerus[endre | endre wikiteksten]

Nordsamiske substantiv blir bøygde i seks kasus og to numerus. Substantiva kan delast opp i tre stammeklasser, likestava, ulikestava og kontrakte stammar. Her er bøyinga vist for det likestava ordet mánná ("barn"), det ulikesatava beana "hund" og det kontrakte boazu "rein".

  eintal fleirtal eintal fleirtal eintal fleirtal
Nominativ mánná mánát beana beatnagat boazu bohccot
Genitiv máná mánáid beatnaga beatnagiid bohcco bohccuid
Lokativ mánás mánáin beatnagis beatnagiin bohccos bohccuin
Komitativ mánáin mánáiguin beatnagain beatnagiiguin bohccuin boahccuiguin
Illativ mánnái mánnáide beatnagii beatnagiidda bohccui bohccuide
Essiv mánnán beanan boazun

Fleire døme for dei tre klassene blir vist i tabellen nedanfor. Likestava nomen: guolli 'fisk', beaivvádat 'solskin'; Ulikestava nomen: duottar 'fjell', kontrakte nomen: geavŋŋis 'foss'.

Kasus Singular Plural
Nom. guolli beaivvádat duottar geavŋŋis guolit beaivvádagat duoddarat geavgŋát
Gen. / Akk. guoli beaivvádaga duoddara geavgŋá guliid beaivvádagaid duoddariid geavgŋáid
Lok. guolis beaivvádagas duoddaris geavgŋás guliin beaivvádagain duoddariin geavgŋáin
Ill. gullái beaivvádahkii duoddarii geavgŋái guliide beaivvádagaide duoddariidda geavgŋáide
Kom. guliin beaivvádagain duoddariin geavgŋáin guliiguin beaivvádagaiguin duoddariiguin geavgŋáiguin
Ess. guollin beaivvádahkan duottarin geavŋŋisin guollin beaivvádahkan duottarin geavŋŋisin

Merk at essiv ikkje skil mellom eintal og fleirta. Det er også ein systematisk homonymi mellom komitativ eintal og lokativ fleirtal.

Possessivsuffiks[endre | endre wikiteksten]

I tillegg til å bli bøygd i kasus blir substantiv i nordsamisk også bøygde i numerus og person etter eigaren i eigarkonstruksjonar. Der t.d. guossi er "gjest" er guossán, guossá "min gjest, din gjest", osb. I tillegg til eintal og fleirtal er det også mogleg å uttrykke total guossáme "gjesten til oss to".

Kasus Person Singular Dual Plural
Nom. Sg. 1.

2.

3.

guos'sán

guos'sát

guos'sis

guos'sáme

guos'sáde

guos'siska

guos'sámet

guos'sádet

guos'siset

Gen. / Akk. Sg. 1.

2.

3.

guos'sán

guos'sát

guossis

guos'sáme

guos'sáde

guossiska

guos'sámet

guos'sádet

guossiset

Lok. Sg. 1.

2.

3.

guossistan

guossistat

guossistis

guossisteame

guossisteatte

guossisteaskka

guossisteamet

guossisteattet

guossisteaset

Ill. Sg. 1.

2.

3.

guos'sásan

guos'sásat

guos'sásis

guos'sáseame

guos'sáseatte

guos'sáseaskka

guos'sáseamet

guos'sáseattet

guos'sáseaset

Kom. Sg. 1.

2.

3.

gussiinan

gussiinat

gussiinis

gussiineame

gussiineatte

gussiineaskka

gussiineamet

gussiineattet

gussiineaset

Ess. 1.

2.

3.

guos'sinan

guos'sinat

guos'sinis

guos'sineame

guos'sineatte

guos'sineaskka

guos'sineamet

guos'sineattet

guos'sineaset

Gen. / Akk. Pl. 1.

2.

3.

gussiidan

gussiidat

gussiidis

gussiideame

gussiideatte

gussiideaskka

gussiideamet

gussiideattet

gussiideaset

Lok. Pl. 1.

2.

3.

gussiinan

gussiinat

gussiinis

gussiineame

gussiineatte

gussiineaskka

gussiineamet

gussiineattet

gussiineaset

Ill. Pl. 1.

2.

3.

gussiidasan

gussiidasat

gussiidasas

gussiidasame

gussiidasade

gussiidasaska

gussiidasamet

gussiidasadet

gussiidasaset

Kom. Pl. 1.

2.

3.

gussiidanguin

gussiidatguin

gussiidisguin

gussiideameguin

gussiideatteguin

gussiideaskkaguin

gussiideametguin

gussiideattetguin

gussiideasetguin

Pronomen[endre | endre wikiteksten]

Personlege pronomen blir bøygde i tre numerus: singularis, dualis og pluralis. Jf. formene i nominativ og genitiv:

  Nominativ Norsk Genitiv Norsk
1p. sing. mun eg mu min, mi, mitt, mine, meg
2p. sing. don du du din, di, ditt, dine, deg
3p. sing. son han/ho su hans/hennar, han/henne
1p. d. moai vi (to) munno vår, vårt, oss (to)
2p. d. doai dokker (to) dudno dokker, dykkar (to)
3p. d. soai dei (to) sudno deira, dei (to)
1p. pl. mii vi min vår, vårt, oss
2p. pl. dii dokker din dokker, dykkar
3p. pl. sii dei sin deira, dei

Denne tabellen viser bøyinga av det personlege pronomenet son ("han/ho"):

  sg. du. pl.
Nominativ son soai sii
Genitiv su sudno sin
Lokativ sus sudnos sis
Illativ sutnje sudnuide sidjiide
Komitativ suinna sudnuin singuin
Essiv sunin sudnon sinin

Verb[endre | endre wikiteksten]

Som substantiva skil også verba mellom likestava, ulikestava og kontrakte stammar. Verba blir bøygde i tempus, numerus, person.

Tempussystemet er som det norske, med leat "å vere" som hjelpeverb der norsk bruker å ha. Likestava verb, som boahtit, har infinitiv-it, -ut, -at. Dei har stadieveksling (her: sterkt stadium -ht- og svakt stadum -đ-) og diftongforenkling foran suffiks på -ii-.

  preeens preteritum perfektum pluskvamperfektum
1. pers. sg. boađán bohten lean boahtán ledjen boahtán
2. pers. sg. boađát bohtet leat boahtán ledjet boahtán
3. pers. sg. boahtá bođii lea boahtán lei boahtán
1. pers. du. bohte bođiime letne boahtán leimme boahtán
2. pers. du. boahtibeahtti bođiide leahppi boahtán leidde boahtán
3. pers. du. boahtiba bođiiga leaba boahtán leigga boahtán
1. pers. pl. boahtit bođiimet leat boahtán leimmet boahtán
2. pers. pl. boahtibehtet bođiidet lehpet boahtán leiddet boahtán
3. pers. pl. bohtet bohte leat boahtán ledje boahtán

Ulikestava verb er ofte avleidde av andre verb. Dei har tre stavingar i infinitiv, og sluttar alltid på -it. Dei har verken stadieveksling eller diftongforenkling. Jf. viežžalit.

  presens preteritum perfektum pluskvamperfektum
1. pers. sg. viežžalan viežžalin lean viežžalan ledjen viežžalan
2. pers. sg. viezzalat viežžalit leat viežžalan ledjet viežžalan
3. pers. sg. viežžala viežžalii lea viežžalan lei viežžalan
1. pers. du. viežžaletne viežžaleimme letne viežžalan leimme viežžalan
2. pers. du. viežžabeahtti viežžaleidde leahppi viežžalan leidde viežžalan
3. pers. du. viežžaba viežžaleigga leaba viežžalan leigga viežžalan
1. pers. pl. viežžalit viežžaleimmet leat viežžalan leimmet viežžalan
2. pers. pl. viežžalehpet viežžaleiddet lehpet viežžalan leiddet viežžalan
3. pers. pl. viežžalit viežžaledje leat viežžalan ledje viežžalan

Kontrakte verb har tostava infinitiv, men sluttar på -et, -ot, -át. Dei har ikkje stadieveksling, og har lange former i presens 3.pl. Nye lånord får infinitiv på -et og hamnar i denne klassen. Her dømet čilget "forklare" i indikativ.

  presens preteritum perfektum pluskvamperfektum
1. pers. sg. čilgen čilgejin lean čilgen ledjen čilgen
2. pers. sg. čilget čilgejit leat čilgen ledjet čilgen
3. pers. sg. čilge čilgii lea čilgen lei čilgen
1. pers. du. čilgejetne čilgiime letne čilgen leimme čilgen
2. pers. du. čilgebeahtti čilgiide leahppi čilgen leidde čilgen
3. pers. du. čilgeba čilgiiga leaba čilgen leigga čilgen
1. pers. du. čilget čilgiimet leat čilgen lemmet čilgen
2. pers. pl. čilgebehtet čilgiidet lehpet čilgen leiddet čilgen
3. pers. pl. čilgejit čilgejedje leat čilgen ledje čilgen

Nektingsverbet[endre | endre wikiteksten]

Som i andre samiske og austersjøfinske språk blir negasjon i nordsamisk uttrykt ved eit verb, ii "ikkje". Verbet blir bøygt i modus (indikativ, imperativ, optativ), grammatisk person (1., 2., 3.) og numerus (singularis, dualis, pluralis):

    Ind. pres. Imperativ Optativ Supinum?
    sg. du. pl.   sg. du. pl.   sg. du. pl.   sg. du. pl.
1:a p. in ean eat - - - allom allu allot aman amame amamet
2:a p. it eahppi ehpet ale alli allet ale alli allet amat amade amadet
3:e p ii eaba eai - - - allos alloska alloset amas amaska amaset

Til skilnad frå lule- og sørsamisk blir negasjonsverbet i nordsamisk ikkje bøygt i tempus.

Litteratur[endre | endre wikiteksten]

  • Nickel, Klaus Peter (1990). Samisk grammatikk. Oslo: Universitetsforlaget.