Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gå til: navigering, søk
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
NTNU.jpg
Hovedbygget, Gløshaugen
Motto Kunnskap for ei betre verd
Grunnlagt 2016, 1996, (UNIT 1968), DKNVS 1760)
Type Offentleg universitet
Rektor Gunnar Bovim
Stad Trondheim, Gjøvik, Ålesund
Studentar 39 000 (2016)[1]
Tilsette 6700 (2016)[1]
Nettstad www.ntnu.no
NTNU sitt organisasjonskart 2016

Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU) er eit offentleg universitet som opphavleg berre låg i Trondheim, men som frå 1. januar 2016 vart slege saman med Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Sør-Trøndelag som eitt universitet under namnet Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU), og såleis fekk campus fleire stader i landet. Campusane i Gjøvik og Ålesund heiter no formelt NTNU i Gjøvik og NTNU i Ålesund. Etter denne samanslåinga vart universitetet det største i landet.

Det opphavlege Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet vart skipa i 1996 ved ei samanslåing av institusjonar for forsking og høgare utdanning i Trondheim, og var då det nest største av dei åtte universiteta i Noreg. Det har framleis hovudansvar for den høgare teknologiutdanninga i Noreg, og har òg eit breitt fagtilbod innan naturvitskap, humaniora og estetiske fag, samfunnsvitskap og økonomisk-administrative fag. NTNU hadde pr. 2015 profesjonsutdanning innan ingeniørfag, medisin, psykologi, arkitektur, biletkunst, musikk og lærarutdanning. Etter fusjonen med høgskolane, er profesjonsutdanningane utvida med mellom anna sjukepleie, fysioterapi, siviløkonomstudium, rekneskap og revisjon, grafisk formgjeving og leiing innan shipping.

Universitetet hadde før siste samamslåinga sju fakultet med til saman 48 institutt, og rundt 5 000 årsverk, av desse 3 000 i undervising og forsking (36 prosent kvinner). Det var då 23 000 studentar, og uteksaminert årleg cirka 3 500 bachelor- og mastgradskandidatar og avlagt om lag 370 doktorgradar (38 prosent kvinner). NTNU har fleire campusar i og omkring Trondheim, meir enn 100 laboratorium og dreiv før siste samanslåinga om lag 2 000 forskingsprosjekt.[2] Dei to største lærestadene i Trondheim er på Gløshaugen (med det tidlegare NTH) og på Dragvoll.

Gunnar Bovim har vore rektor sidan 2013.[3]

Historie[endre | endre wikiteksten]

NTNU sin administrasjon held til i Hovedbygninga som blei åpnet i 1910 på Gløshaugen i Trondheim.
Foto: Eirik Refsdal
Portalen over inngangen til Teknologibiblioteket, det gamle hovedbiblioteket til NTH, i Hovedbygninga.
Foto: T.M. Hetland

NTNU si historie[4] kan sporast tilbake til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS), som blei oppretta under namnet Det Trondhiemske Selskab i 1760. Både Vitskapsmuseet og NTNU Universitetsbiblioteket inngår i NTNU. Begge har opphavet sitt i DKNVS.

Ingeniørutdanninga i Trondheim tok til med Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1870. Dette fagmiljøet var ei medverkande årsak til at Stortinget i 1900 vedtok å leggje ein teknisk høgskule til Trondheim.[5] Noregs tekniske høgskole (NTH) opna i 1910. Med NTH begynte NTNU si historie som utdanningsinstitusjon.

I 1922 blei byen sitt utdanningsmiljø ytterlegare utvida gjennom opprettinga av Noregs lærarhøgskule i Trondheim (NLHT), seinare Den allmennvitenskapelige høgskole (AVH). Overgangen frå høgskoleby til universitetsby følgde då NTH, AVH og Vitskapsmuséet blei slått saman til Universitetet i Trondheim (UNIT) i 1968. NTH og AVH beheldt ein stor grad av sjølvstyre gjennom heile UNIT-perioden. Stortingsvedtaket frå 1968 om å integrere dei to høgskolane blei aldri heilt innfridd. Den medisinske undervisinga starta i 1975 ved Avdeling for Medisin (seinare Det medisinske fakultet).

NTNU sitt faglege og organisatoriske grunnlag blei i 1995 utgreidd av Underdal-utvalet, og Stortinget vedtok oppretting av NTNU frå 1996.[6]

NTNU blei danna 1. januar 1996 då NTH, AVH, Vitskapsmuséet, Det medisinske fakultet (DMF), Kunstakademiet i Trondheim og Musikkonservatoriet i Trondheim blei slått saman til eitt universitet.[7] Det var store protestar mot samanslåinga frå NTH- og AVH-tilsette og -studentar, som blant anna ville ha eit fristilt NTH.[8][9] Samanslåinga var i tråd med det offentleg oppretta Underdal-utvalet si tilråding frå 1995,[10] som Stortinget i hovudsak slutta seg til.[11]

I 2014 fekk dei statlege høgare utdanningsinstitusjonane i oppdrag frå Kunnskapsdepartementet å kome med innspel til arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høgskulesektoren.[12] Regjeringa ønskte mellom anna færre institusjonar innan sektoren. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen uttalte på ein konferanse om denne saka: «Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for mange små og sårbare fagmiljø som tilbyr de samme utdanningene. Det fører til at mange små institusjoner legger strategier for å konkurrere med hverandre i stedet for å samarbeide.»[13]

Organisasjon[endre | endre wikiteksten]

Underdal-utvalet si innstilling og Stortinget sitt vedtak danna fram til 2016 fundamentet for NTNU si organisering.

1. januar 2016 trådte fusjonen mellom NTNU og høgskolane i Gjøvik, Ålesund og Sør-Trøndelag offisielt i kraft, og NTNU fekk campusar i Ålesund og Gjøvik, i tillett til i Trondheim.

Fusjon[endre | endre wikiteksten]

Regjeringa la våren 2015 fram stortingsmeldinga Konsentrasjon for kvalitet – strukturreform i universitets- og høyskolesekstoren. I presentasjonen av meldinga skreiv regjeringen.no blant anna dette om bakgrunnen for den: «Norge må omstille seg for å møte samfunnsendringene og for å sikre arbeidsplasser og velferd i fremtiden. Ein viktig nøkkel er økt kvalitet i høyere utdanning og forskning. Derfor endrer vi universitets- og høyskolesektoren og samler ressursene på færre, men sterkere institusjoner. Vi legger en struktur for morgendagens kunnskapssamfunn.»[14] Tilrådinga til Stortinget frå Kunnskapsdepartementet blei vedtatt i statsråd samme dag.

Styret ved NTNU vedtok 28. januar 2015 at dei ønskte ei samanslåing med Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik.[15][16]

Rektorane ved NTNU og dei tre høgskolane skreiv ein kronikk i 2015, om sine grunnar for å ønske ein fusjon mellom nett desse institusjonane. Der peika dei på at i Trondheim, der NTNU (1996–2015) og Høgskulen i Sør-Trøndelag (HiST) var lokaliserte, hadde dei to utdanningsinstitusjonane fleire fagmiljø som i stor grad var innafor felles samfunnsområder; medisin/helsevitskap, økonomi, lærar-/lektorutdanning og teknologi. Ei samanslåing ville styrke den faglege kvaliteten på forsking og utdanning. Ålesund, med sine spesialiserte miljø innanfor marine og maritime område, og Gjøvik, med spesialkompetanse innan informasjonssikkerheit og bærekraftig produksjon, ville styrke NTNU si rolle som teknologiuniversitet.[17]

Det endelege vedtaket om fusjon blei fatta av Kunnskapsdepartementet sommaren 2015.[18]

Det var både positive og negative reaksjonar på den kommande fusjonen, blant dei tilsette og eksterne kommentatorar,[19][20] [21][22] og den blei vedteke med eit knappast mogeleg fleirtall i NTNU sitt styre. Alle dei fem ansatterepresentantane stemte imot, men studentrepresentantene og dei fire eksterne representantane gjekk inn for fusjonen.[23]

Det har vore stor mediedekning av prosessen.[24] Ut frå artiklar i avisene, og innlegg på Studenttinget sin nettstad,[25] går det fram at studentane jamt over var meir positive til fusjonen enn dei ansatte var. Store avstandar blei nemnt som ei utfordring for kvaliteten i samarbeidet mellom institusjonane.[26]

2016 er eit overgangsår for NTNU. Aktiviteten ved dei tre tidlegare høgskolane held fram med små endringar, samstundes med at det arbeides på ulike områder med planar for studia, fagleg og administrativ organisering – og kvalitetssikring på alle felt, så alt er klart 1. januar 2017.[27]

Antall tilsette totalt pr. januar 2016 er rundt 6 700. Før fusjonen, i 2015, var antall tilsette ved NTNU rundt 5 300. Av desse var 3 167 stillingar innan undervisning, forsking og formidling, ein auke frå 1 582 i 1996, då NTNU blei oppretta.[28]

Tildelte midlar for 2016 frå Kunnskapsdepartementet utgjer 5,91 milliardar kroner, av dette er 4,3 milliardar til virksomheten som tidlegare var NTNU, 1,03 milliardar til tidlegare Høgskolen i Sør-Trøndelag, 313 millionar til tidlegare Høgskolen i Gjøvik og 265 millionar til tidlegare Høgskolen i Ålesund. Samla tildelte midler er 5,3 % høgare enn for 2015.[29]

Leiing[endre | endre wikiteksten]

NTNU sitt styre samla 24. november 2015. Dette styret skal sitte til 31. juli 2017.
Foto: Thor Nielsen/NTNU

2016 er eit overgangsår også når det gjeld NTNU si leiing.

Styret består normalt av 11 medlemer.[30] To av medlemene er studentrepresentantar. Rektor rapporterer til styret og er styret sin sekretær. Svein Richard Brandtzæg er styreleiar sidan 1. januar 2014.[31]

24. november 2015 møttest det nye styret for første gong. Det var då utvida med eitt styremedlem frå kvar av dei fusjonerande høgskolane, og ein ekstern representant utpeika av Kunnskapsdepartementet. Denne representanten er òg frå (tidlegare) Høgskulen i Ålesund. Dette styret skal sitte fram til 31. juli 2017. Då blir det nytt val, og talet på representantar skal tilbake til elleve.[32]

Rektor er dagleg leiar for NTNU sin faglege og administrative aktivitet. Rektor er tilsett av styret, ikkje vald. Dette er eit resultat av styret sitt vedtak frå 2003 om å innføre «einsarta leiing» ved universitetet.[33]

Rektoratet har fire prorektorar: Prorektor for forsking, prorektor for utdanning, prorektor for nyskaping og prorektor for faglig integrasjon. Prorektor for forsking er rektor sin varamann. I rektoratet inngår òg økonomi- og eigedomsdirektør, organisasjonsdirektør og viserektorane ved NTNU i Gjøvik og Ålesund. Prorektorar og direktørar er òg tilsette, ikkje valte.

I overgangsåret 2016 vil desse ordningane gjelde: Leiarar på alle nivå i NTNU skal halde fram. For høgskolene blir det nokre særskilde ordninger: NTNU i Gjøvik og i Ålesund vil ha ein stedleg leiar, med stillingstittel viserektor, og ansvar for fagleg og administrativ verksemd på staden. For Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) er det vedteke ei annen løsning. Versemda vil allereie frå årsskiftet 2015/2016 være sterkt integrert i NTNU, og det er difor ikkje naudsynt med ei lokal ling ved HiST.[34] Rektor ved HiST er tilsett av NTNU sitt styre som prorektor for fagleg integrasjon i 2016.[35]

Fakultet og avdelingar[endre | endre wikiteksten]

campus NTNU Dragvoll (2006)
Foto: Thomas Skogestad
campus NTNU i Gjøvik (2015)
Foto: Saltvik Media AS
campus NTNU i Ålesund (2012)
Foto: Karl Otto Kristiansen/NTNU

NTNUs styre vedtok 15. februar 2016 å gå inn for ei ordning med åtte fakultet frå og med 2017.[36]

Styret vedtok i april 2016 namna på dei åtte fakulteta:[37]

  • Fakultet for arkitektur og design
  • Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk
  • Fakultet for ingeniørvitskap
  • Fakultet for medisin og helsevitskap
  • Fakultet for naturvitskap
  • Fakultet for samfunns- og utdanningsvitskap
  • Fakultet for økonomi
  • Det humanistiske fakultet

Verksemda ved fakulteta blir leidd av dekanar, og institutta blir leidde av instituttleiarar. Alle dekanane og instituttleiarane er no tilsette, ikkje valte blant det vitskaplege personalet, slik ordninga var tidlegare.[38][39] I 2016 består NTNU av 11 fakultet og åtte avdelingar.

Fakulteta ved HiST vidareførast i 2016 som eigne fakultet ved NTNU. Studie- og forskingseiningane ved dei to andre høgskolane vidareførast som avdelinger:

NTNU i Trondheim (2016):

NTNU i Gjøvik (2016):

  • Avdeling for helse, omsorg og sykepleie
  • Avdeling for informatikk og medieteknikk
  • Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse

NTNU i Ålesund (2016):

  • Avdeling for internasjonal business
  • Avdeling for ingeniør- og realfag
  • Avdeling for maritim teknologi og operasjoner
  • Avdeling for biologiske fag
  • Avdeling for helsefag

Andre einingar[endre | endre wikiteksten]

Vitskapsmuséet er ei eiga verksemd ved NTNU, direkte underlagt universitetsstyret på same vis som fakulteta. Muséet si historie kan førast tilbake til 1767, då Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) blei stifta. I 1926 blei DKNVS delt i eit akademi og eit museum, og DKNVS Museet har frå den tida fungert som ei eiga avdeling. Ved etableringa av Universitetet i Trondheim i 1968 blei muséet ein del av universitetet. Då NTNU blei oppretta, ved omorganiseringa av universitetet i 1996, fekk muséet namnet NTNU Vitskapsmuséet.

NTNU Universitetsbiblioteket har røter tilbake til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs bibliotek frå 1768, og er dermed det eldste vitskaplege biblioteket i Noreg. Biblioteket har filialar ved dei fleste campusane, i alt tolv bibliotek. I tillegg til biblioteklokale og fysiske samlingar, gir biblioteket kurs og tilgang til elektroniske fulltekstbøker og -tidsskrifter.

Andre verksemder som ligg under NTNU sin administrasjon, er Artsdatabanken, BIBSYS, Matematikksenteret og RENATEsenteret – Nasjonalt senter for realfagsrekruttering.

Studiar[endre | endre wikiteksten]

Ferdige kandidatar frå NTNU i 2013, grovt fordelt på studium. 41 innan teknologi.
(Grafikk: NTNU, kjelde: DBH)
NTH-ringen. Ringen blir framleis nytta av uteksaminerte sivilarkitektar og -ingeniørar (master i arkitektur og teknologifag) fra NTNU

I vårsemesteret 2016 har NTNU rundt 400 studieprogram innanfor 13 utdanningsområde, fordelt på tre byar: Gjøvik, Ålesund og Trondheim.[40]

Etter fusjonen er antall studentar rundt 39 000, og NTNU er dermed det største universitet i landet, framom Universitetet i Oslo, som har rundt 27 000 studenter og 6 000 ansatte.[41]

NTNU skil seg frå dei andre norske universiteta ved at det har ein teknologisk/naturvitskapleg profil, samstundes som det har dei tradisjonelle universitetsfaga innan humaniora og samfunnsvitskap – og andre fagområde.[42]

Universitetet har òg profesjonsutdanning innan ingeniørfag, arkitektur, biletkunst, medisin, musikk, shippingadministrasjon og -leiing, helse- og sosialfag, psykologi og lærarutdanning.[42]

Studieprogramma omfattar i tillegg informasjonsteknologi og informatikk, matematikk og naturfag, helse- og sosialfag, idrettsfag, samfunnsfag og psykologi, språk og litteratur, mediefag og kommunikasjon, estetiske fag, historie, religion, kultur- og idéfag og pedagogiske fag.

På grunn av den store breidda i dei 400 studieprogramma, frå ingeniørfag via jazzmusikar- og biletkunstnar-utdanning, og andre profesjonsutdanningar, til tradisjonelle universitetsfag, varierar opptakskrava, men som ved dei andre norske universiteta blir det krevd generell studiekompetanse eller realkompetanse.[43] Unntaket er Kunstakademiet, der det er relevant bakgrunnskunnskap som tel, i tillegg til opptaksprøve.[44] Nokre studier har tilleggskrav, til dømes om opptaksprøve (til dømes utøvande musikk) eller realfag (til dømes teknologifaga).

Studieforløpa er òg svært ulike, nokre studier er i stor grad basert på framføringar og prosjektarbeid (som musikk, drama, billedkunst, arkitektur), medan andre i stor grad har tradisjonelle forelesningar og eksamenar, i tillegg til laboratorie-, prosjekt- og andre innleveringsoppgåver og øvinger (som sivilingeniør-studiet).Nokre fagområde tilbyr årsstudium (som afrikastudier), andre har vidareutdanning lågare grad (som akuttsykepleie), medan nærare 30 studieprogram tilbyr fem- eller seks-årige studier fram til mastergrad.[45]

I utgangspunktet er alle studiene adgangsbegrensa. NTNU sitt styre vedtek kvart år opptaksrammer for dei einskilde studia.[46]

I 2013 utvikla NTNU eit nytt kvalitetssikringssystem for utdanninga ved universitetet. Systemet gjev mål for kvalitetssikringsarbeidet og definerer roller, ansvar, oppgåver og oppfølgingsprosessar.[47] Kvalitetssikringssystemet blei våren 2014 godkjent av NOKUT – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga, som kontrollerer kvaliteten på norske høgare utdanningsinstitusjonar.[48]

Ekspertar i team

Ekspertar i team (EIT) er eit emne der studentar frå ulike studieprogram samarbeider i eit prosjektarbeid. Bakgrunnen for at EIT vart innført, var at Virksomhetskomiteen ved NTH hadde utført ei undersøking blant tidlegare studentar (uteksaminert dei siste tjue åra); næringslivsleiarar; fagmiljøa og studentutvalet ved NTH, for å kartleggje kva som burde inngå i ei ny, femårig sivilingeniørutdanning. Frå fleire hald kom ønsket om tverrfagleg prosjektarbeid. Den tverrfaglege profilen til NTNU gjorde at forholda låg godt til rette for dette, og i 2001 blei emnet Eksperter i Team oppretta.[49]

Entreprenørskulen

Entreprenørskulen er eit toårig masterstudium der studentar med bakgrunn frå ingeniørfag, realfag og samfunnsvitskaplege fag kan kommersialisere eigne forretningsider. Ei gruppe studentar med forskjellig bakgrunn jobbar saman for å utvikle idéen.

NTNU Videre

Universitets- og høyskoleloven krev at universiteta tilbyr etter- og vidareutdanning innan institusjonen sine virkeområde.[50] Ved NTNU er dette organisert under eininga NTNU Videre.[51]

Forsking[endre | endre wikiteksten]

Forskingsfartøyet FF «Gunnerus»
Foto: Blue Elf
Grafisk framstilling av tiltaka under NTNU Toppforsking
Grafikk: NTNU Kommunikasjonsavdelinga

Det blir forska som del av den regulære verksemda ved fakulteta og Vitskapsmuseet[52]; gjennom forskingsprosjekt, -program og ved eigne forskingssenter.[53]

Alle fakulteta har fleire laboratorium. I alt finst det fleire enn 100 ved heile NTNU.[54] Dei fleste laboratoria blir brukte både til forsking og undervising. NTNU har òg sitt eige forskingsfartøy: FF «Gunnerus».

NTNU har fire særlege satsingsområde for forsking i 2014–2023: NTNU Bærekraft, NTNU Energi, NTNU Havrom og NTNU Helse.[55] Satsingsområda er valde på grunnlag av samfunnsrelevans, fagleg kvalitet og potensial for tverrfagleg samarbeid. Satsingsområda har eigne leiarar og blir drivne ved vertsfakultet.

NTNU sine tre mogeleggjerande teknologiar i 2011–2020 er bioteknologi, IKT og nanoteknologi.[56] Mogeleggjerande teknologiar er tverrfagleg basert grunnlagsforsking, og bidrar til å utvikle nye næringar, produkt og løysingar innan mange samfunnsområdar.

Toppforsking[endre | endre wikiteksten]

NTNU Toppforskning er ei satsing for å utvikle eliteforsking i internasjonal klasse. Satsinga blei lansert i 2013 og omfattar fleire etablerte og nye tiltak. Stjerneprogrammet er eit av tiltaka der unge forskarar som har utmerkt seg internasjonalt blir plukka ut og får gode vilkår for si forsking.[57] Målet er at forskarane skal hevde seg i internasjonal forsking.[58]

NTNU deltek i fleire prosjekt i EU sitt rammeprogram Horisont 2020[59]. Rammeprogrammet satsar på forsking, framifrå vitskap og industriell leiarskap. Fleire forskarar ved NTNU har motteke grunnforskingsløyving frå det Europeiske forskingsrådet (ERC).[60][61]

Med formål internasjonalt samarbeid om forsking, og større del i EU sine forskingsprogram, har NTNU opna kontor i Brussel, saman med SINTEF og Universitetet i Bergen.[62]

Mange av forskingssentera ved NTNU høyrer inn under Noregs forskingsråd sine senterordningar. NTNU er vertskap for fleire av disse.

Noregs forskingsråd si ordning med Sentre for forskingsdrevet innovasjon (SFI)skal styrkje innovasjon gjennom langsiktig forsking, der bedrifter og framståande forskingsmiljø samarbeider om forsking og utvikling (FOU).[63] NTNU er vertskap for fire SFI.</ref> NTNU er per 2015 vertskap for seks SFI og partner i ni.[64]

Noregs forskingsråd peikar òg ut forskingsmiljø som får status som Senter for framifrå forsking (SFF), og gode økonomiske vilkår for å forske i verdsklasse i ti år.[65] NTNU er vertskap for fire SFF og partner i tre andre.[66]

Noregs forskingsråd si ordning med «Forskingssentre for miljøvenleg energi» (FME) skal yte forskingsinnsats for å løyse utfordringar innan energi og miljø. Sentera har samfunnsvitskapleg tilnærming til energipolitiske utfordringar.[67] NTNU er vertskap for fire FME og partner i ti.[68][69]

Nobelprisvinnarane Edvard og May-Britt Moser og John M. O'Keefe. Pressekonferanse desember 2014
Foto: Gunnar K. Hansen/NTNU

NTNU har eit Kavli-institutt (Kavli Institute for Systems Neuroscience) som blir drive saman med Senter for nevrale nettverk. Edvard Moser leier Kavli-instituttet.

NTNU har to KG Jebsen-sentre, begge innan medisinsk forsking:

  • Cardiac Exercise Research Group (CERG), KG Jebsen Senter for hjartetrening, forskar på kva effekt fysisk trening har på hjartet, blodårer og skjelettmuskulatur for å førebyggje og behandle hjarte- og karsjukdomar.[70]
  • KG Jebsen senter for myelomforsking arbeider for å identifisere undergrupper av myelompasientar (pasientar med «beinmargskreft» for å tilby betre behandling, og studerer kreftceller i mikromiljøet i kroppen.[71]

NTNU sitt Onsager Fellowship rekrutterer unge, internasjonalt kjende forskarar for å styrkje universitetet sitt fagmiljø.[72]

Forskingssamarbeid[endre | endre wikiteksten]

NTNU er vertskap for ECCSEL, eit europeisk forskingssamarbeid og ein europeisk laboratorieinfrastruktur innan fangst, transport og lagring av karbondioksid (CO.2).[73] Regjeringa løyvde 100 millionar kroner til NTNU og ECCSEL i tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2014.[74]

NTNU samarbeider med rundt 200 universitet i verda om forsking og utdanning. Prioriterte område er EU, USA, Kina og Japan. NTNU sine forskingssamarbeid og nettverk internasjonalt er innan energi og petroleum, ressursar og miljø, globalisering, informasjon og kommunikasjonsteknologi, marin og maritim forsking, materialar, medisinsk teknologi og nord-sør. NTNU og Universitetet i Bergen har gått inn i ein avtale med Innovasjon Norge og Noreg sin ambassade i Tokyo og oppretta ein rådgjevarstilling knytt til ambassaden, for å styrke Noreg og Japan sitt samarbeid om forskning og utdanning.[75]

Det tverrfaglege NTNU NanoLab[76] samlar forskarar innan nanoteknologi/nanovitenskap og leier NorFab – Norwegian Micro- and Nanofabrication Factory.[77]

Geminisentera er eit samarbeid mellom NTNU, SINTEF og Universitetet i Oslo om å byggje større fagmiljø på tvers av organisatoriske grenser innan ulike fagområde.[78]

NTNU deltek i tre frittståande sentre:

  • Gassteknisk senter er eit senter for gassteknisk undervising, forsking, utvikling og innovasjon som NTNU og SINTEF samarbeider om.[79]
  • Prosjekt Norge – Norsk senter for prosjektretta verksemd[80] er ein samlingsstad for kompetanseutvikling innan prosjektarbeid som samlar næringsliv, forvalting, forsking, utdanning og organisasjonar. NTNU er førande akademisk partner i Prosjekt Norge[81]
  • Senter for fornybar energi (SFFE) er eit senter for undervising, forsking, utvikling og innovasjon innan fornybar energi som NTNU, SINTEF, Institutt for energiteknikk (IFE) og Universitetet i Oslo samarbeider om.[82]

NTNU har fleire samarbeidspartnarar innan forsking, utdanning og innovasjon: SINTEF, St. Olavs Hospital, NTNU Samfunnsforskning AS, Norsk senter for bygdeforsking, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 1 2 3), Innovasjonssenteret Gløshaugen, Matematikksenteret, Nasjonalt senter for realfagrekruttering, NTNU Technology Transfer AS (TTO), NTNU Discovery, Verdi NTNU, Trådløse Trondheim og Toppidrettssenteret i Granåsen.

NTNU samarbeider om forsking og utviklingsarbeid med universitetsskolane Charlottenlund videregående skole og Charlottenlund Ungdomsskole i Trondheim.[83]

Forskarutdanning[endre | endre wikiteksten]

NTNU har om lag 2500 ph.d.-avtaler (doktorgradsavtale). Forskarutdanninga er normert til tre år. Det er òg vanleg med eit fjerde år der kandidaten underviser. Kandidatane bidreg i stor grad til forskinga ved NTNU. Utdanninga er internasjonalt retta og det er mogeleg å gjennomføre delar av studiet i utlandet.

Forskarutdanninga går også føre seg gjennom Noregs forskingsråd si satsing Nasjonale forskarskular. NTNU er ansvarleg for, eller partner i, fleire av forskarskolane.[84]

Antall ferdige ph.d.grader har frå 2005 vore meir enn 200 pr. år. I 2015 var tallet 339, mot 134 ved slutten av NTNU sitt første studieår, 1996/-97. Dei fleste doktorgradane er innanfor teknologifaga, 185 i 2015 (134 i -96/-97). Medisin har nest høyeste tall, med rundt 20 fra og med 2000. I 2015: 62 (7 i -96/-97). Profesjonsfaga ligg, rimeligvis, lågast når det gjeld ph.d.gradar. Arkitekt- og psykologutdanninga ligga på rundt 5 pr. år. For musikk- og kunststudentane er det mogeleg å ta ei vidare utdanning i kunstnerisk utviklingsarbeid. Dette er sidestilt med forsking, sjølv om det foreløpig ikkje fører til ein ph.d.grad.[85]

Kunstnerisk utviklingsarbeid[endre | endre wikiteksten]

Cellist og PKU-stipendiat Marianne Baudouin Lie med Trondheim Sinfonietta, 2014. Konserten var del av PKU-prosjektet hennar
Foto: Alice Winnberg

Universitets- og høgskolelova[86] reknar kunstnerisk utviklingsarbeid som jambyrdig med forsking.

«Kunstnerisk utviklingsarbeid dekker kunstneriske prosesser som fører fram til et offentlig tilgjengelig kunstnerisk produkt. I denne virksomheten kan det også inngå en eksplisitt refleksjon rundt utviklingen og presentasjonen av kunstproduktet.»[87]

For arkitektar vil kunstnerisk verksemd oftast være arkitekturfagleg praksis, og ved Fakultet for arkitektur nyttast omgrepet «kunstnerisk og arkitektonisk utviklingsarbeid».[88]

I 2003 blei det nasjonale «Stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid» skipa. Seinare har programmet fått eit overordna ansvar for å stimulere og fokusere på kunstnerisk utviklingsarbeid i Norge. Det skifta namn til «Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU)», og består av to delar: stipendiatprogrammet og prosjektprogrammet.[89]

Stipendiatprogrammet

Programmet starta i 2003, og er ein parallell til forskerutdanningane.[90] Det er organisert som dei akademiske doktorgradsprogramma, og skal føre fram til kompetanse som førsteamanuensis. Deltakarane i programmet får arbeide med kunstnerisk utviklingsarbeid på høgste nivå. Ved NTNU kan både kunstnarar, arkitektar og musikarar søkje om opptak.[91]

Pr. 2016 fører ikkje stipendprogrammet fram til ein akademisk grad, men Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid anbefaler nå, etter erfaring med programmet i 20 år, at det utviklast til eit doktorgradsprogram, som skal føre fram til ein ph.d.-grad.[92]

Prosjektprogrammet

Dette programmet starta i 2010 og skal dele ut middel til kunstnerisk utviklingsarbeid blir utført av tilsette ved høgre kunstutdanningsinstitusjonar. Ved NTNU har fleire prosjekt fått pengar sidan første tildeling i 2011.[93]

Nyskaping[endre | endre wikiteksten]

Innovasjon og gründerhjelp ved NTNU omfattar entreprenørskap i utdanning og forsking, hjelp og startstønad til studentar og tilsette med å utvikle idéar og skape bedrifter, og tilbod til næringslivet om ekspertise, rekruttering av studentar, samarbeid om forsking, studentoppgåver og doktoravhandlingar, etter- og vidareutdanning i bedrifta og sal av teknologi og laboratorietenester.

Kompetansesenteret IPIN Intellectuell Property Institute of Norway arbeider for å sikre immaterielle verdiar og intellektuelle rettar.[94]

Technology Transfer Office tilrettelegg blant anna for policy, rettar og kontraktar.[95] Mange norske bedrifter spring ut frå NTNU og SINTEF sine forskings- og innovasjonsmiljø.[96] I nyare tid har blant andre den forskings- og spelbaserte læringsplattforma Kahoot! gjort suksess.[97]

Som tredje universitet i verda har NTNU inngått samarbeidsavtale med CERN.[98]

Publisering og formidling[endre | endre wikiteksten]

Ni minutters video som forklarer Open Access
opphavsmann: Jorge Cham

Universiteta publiserar artiklar og andre publikasjonar om forsking, berekna på fagmiljø ved og utanfor institusjonen. I 2008 avgjorde rektor at NTNU skulle ha eit institusjonelt arkiv, der dokumentasjon av den vitskaplege produksjonen ved institusjonen skulle lagrast i eit fulltekstarkiv. Formålet er at mest mogeleg av materialet skal være tilgjengeleg både nasjonalt og internasjonalt.[99] NTNU Universitetsbiblioteket har systemansvar for det elektroniske arkivet, DiVA.[100]

NTNU har lansert sin eigen publiseringspolitikk for 2014–2020.[101] For å auke åpen publisering (Open access (OA))[102], har NTNU oppretta eit publiseringsfond.[103] Universitetsbiblioteket har etablert tjenesten NTNU Open Access Journals for forskarar og fagmiljø som ønsker å starte opp fagfellevurderte OA-tidsskrift.[104] Frå juni 2014 krev Forskningsrådet åpen tilgang til alle vitskaplege artiklar der forskinga heilt eller delvis er finansiert av Forskningsrådet.[105] EUs Horizon 2020-program krev OA for all forsking som blir finansiert av rammeprogrammet 2014–2020.[106]

Samfunnsoppdraget omfatter òg formidling av nyheiter til allmenta, om institusjonen og om forskingsprosjekt og forskingsresultat. Nettavisa Universitetsavisa, som blei starta opp i 1991, gir ut nyheiter om NTNU. I perioden 1996–vår 2002 blei Universitetsavisa utgjeve både i trykt og digital utgåve. Frå hausten 2002 finst ho berre i digital utgåve.

NTNU og SINTEF publiserer forskingsresultat og informasjon om forskingsprosjekt på den populærvitskaplege nettstaden Gemini.no. Gemini kom ut som avis i 1987–1993, og som trykt magasin og digital magasinutgåve i 1993. I 2015 blei det digitale magasinet erstatta av daglege nyheiter på Gemini.no[107]

NTNU har ekspertlister med allmennretta tema, der journalistar og andre finn forskarar som svarer på spørsmål innan mange forskingsfelt.[108]

Kjønnsbalanse[endre | endre wikiteksten]

Professor Fiskaa med arkitektstudentar, rundt 2000
Foto: Sverre Flack

Kjønnsfordelinga ved NTNU varierar mellom fagområda. Det er dei tekniske faga, ingeniørfaga, som er klart mannsdominerte, både når det gjeld vitskapleg tilsette og studentar.

Humaniora, samfunnsvitskap og medisin har om lag 60 % kvinnelege studentar (2010-tall). Statistikken syner at kvinneandelen aukar også innanfor dei teknologiske faga. I 1998 hadde til dømes Fakultet for elektroteknikk og telekommunikasjon ti prosent kvinnelege studentar. I 2001 hadde talet auka til om lag 20 %.[109] Ein av årsakane til denne auken, er NTNU si satsing på å auke kvinneandelen innanfor teknologifaga, mellom anna gjennom prosjekt som «Jentedagen»,[110] for jenter på vidaregåande skole, og «Jenteprosjektet Ada», der det blir lagt vekt på å rekruttere og behalde kvinnelege studentar innanfor IKT-fag.[111] «Jenteprosjektet Ada» er ei vidareføring og utviding av «Jenter og data», som berre omfatta datateknikk og kommunikasjonsteknologi.[112] Jenteprosjektet Ada arrangerar den årlege «Teknologicampen», for å rekruttere jenter til IKT.[113]

Når det gjeld vitskaplege stillingar, aukar andelen kvinner langsomt: I 2010 var 19 % av professorane ved NTNU kvinner, i 2016 24 %.[114] Innanfor medisin, humaniora og arkitektur er dei kvinnelege stipendiatane i fleirtall innan fleire felt, men heller ikkje her er det balanse innanfor dei vitskaplege stillingane. Det er til dømes dobbelt så mange mannlege som kvinnelege professorar. Fusjonen har ikkje ført til merkbare endringar.[115]

Både NTNU og Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif) erkjenner at likestillingsarbeid kan bli liggande nede i ein fusjonsprosess, men ser òg organisasjonsendringa kan gjere det mogeleg å fremje kjønnsbalanse og likestilling i den nye institusjonen. Dei arrangerte ein felles konferanse i juni 2016: «Strukturreformen i UH-sektoren: Lovende for likestilling?»[116]

Rangering[endre | endre wikiteksten]

NTNU er rangert slik på internasjonale rangeringslister:

Namn på rangeringa 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003
Academic Ranking of World Universities[117] 101-150 201-300 201-300 201-200 201-300 201-300 201-302 201-302 203-304 201-300 203-300 302-403 301-400
CWTS Leiden Ranking[118] 303 331 287 240 (2011/2012)
THE World University Rankings[119] 351-400 251-275 251-275 251-275 251-275
THE-QS World University Rankings /

QS World University Rankings[120]

254 246 251 289 266 237 270 328 301
Webometrics[121] 174 174 133 110 72 116 49/61 54

– = Ikkje rangert blant verdas 200 beste universitet.
• = Undersøkinga ikkje gjennomført dette året.

Rektorar[endre | endre wikiteksten]

Rektor Gunnar Bovim (2013– )
Foto: Thor Nielsen/NTNU Comm

Sidan NTNU blei oppretta har følgjande vore rektor:

Nobelprisvinnarar[endre | endre wikiteksten]

I 2014 gjekk Nobelprisen i fysiologi eller medisin til to NTNU-forskarar. Dette er første gong denne prisen er gåtte til nordmenn. I alle fem nobelprisvinnarar har, eller har hatt, tilknyting til NTNU og den tidlegare eininga NTH:

Æresdoktorar og alumnar[endre | endre wikiteksten]

Fra venstre: Rektor Bovim, Ingar Dragset, Michael Elmgreen. Kunstnarane Elmgreen & Dragset blei utnevnt til æresdoktorar ved NTNU i 2015
Foto: Thor Nielsen/NTNU

Sidan opprettinga i 1996 er det årleg, bortsett frå i 1999, utnemnt æresdoktorar ved NTNU Før den tida kunne det, ved UNIT og dei tidlegare einingane, gå fleire år mellom kvar tildeling av eit æresdoktorat. Den første tildelinga skjedde i 1935, etter at det ved kgl.res. 31. mai 1935 blei gitt høve til å utnemne æresdoktorar ved NTH.[123]

I 2006 blei NTNU Alumni stifta, primært som møtestad og fagleg nettverk for tidlegare studentar og -tilsette frå NTNU og forløparane til NTNU.[124] Nettverket er no ope både for tilsette, studentar og tidlegare «NTNU-arar». I 2014 var medlemstalet rundt 30 000.

Campusar[endre | endre wikiteksten]

Sirklene markerer NTNUs campuser i Trondheim pr. 2015
Grafikk: NTNU Kommunikasjonsavdelingen

NTNU har valt å bruke omgrepet «campus» også der undervisning og forsking drivast berre i eit bygg, eller i deler av eit bygg.[125]

NTNU har pr. 1. januar 2016 verksemd på fleire stader i og utanfor Trondheim:[126]

  • Dragvoll: Hovedcampus for humaniora og samfunnsvitenskap
  • Elgeseter: Handelshøgskolen i Sør-Trøndelag (tidlegere HiST)
  • Gløshaugen: I hovudsak arkitektur-, design- og teknologifag.
  • Kalvskinnet: NTNU Vitskapsmuseet, Gunnerusbiblioteket og ingeniørutdanning (tidlegare HiST)
  • Innherredsveien: Kunstakademiet
  • Moholt: Program for lærArutdanning
  • Olavskvartalet: Institutt for musikk, konservatorieutdanninga
  • Rotvoll: Fakultet for lærar- og tolkeutdanning (tidlegere HiST)
  • Tunga: helsevitskap, anvendt sosialvitskap, sjukepleievitskap, matteknologi (tidlegere HiST)
  • Tyholt: marin teknikk
  • Øya: helsefag og medisin. Universitetssjukehuset St. Olavs hospital

Frå 2016 har universitetet også campusar på Øst- og Vestlandet:

  • NTNU i Gjøvik: sjukepleie- og helsefag, omsorgsforsking, informasjonssikkerheit, økonomi, teknologifag og leiing
  • NTNU i Ålesund: internasjonal business, ingeniør- og realfag, maritim teknologi og operasjonar, biologiska fag og helsefag

Andre universitetsområde[endre | endre wikiteksten]

I tillegg til campusane i lista ovanfor, har NTNU verksemd på desse stadene i og utanfor Trondheim:

  • Heggdalen, Trondhjem biologiske stasjon
  • Kalvskinnet, NTNU Vitskapsmuseet.
  • Kongsvoll, Dovre. Her har NTNU Vitskapsmuseet ein biologisk stasjon, med lokale på Kongsvold Fjeldstue, og ein fjellhage på omkring åtte dekar. Naturhagen viser staden sin eigen vegetasjon. Her formidlar muséet kunnskap om det botaniske mangfaldet på Dovrefjell.[127]
  • Kunstakademiet, Institutt for biletkunst – Kunstakademiet
  • Lerkendal og Valgrinda, også kalla søre Gløshaugen – petroleumsfag, vatn- og miljøteknikk.
  • Moholt – Program for lærarutdanning.
  • Olavskvartalet – Institutt for musikk (har også lokale på Dragvoll)
  • Ringve botaniske hage. Den botaniske hagen høyrer inn under Vitskapsmuseet
  • Tyholt – Marinteknisk senter, Havlaboratoriet, Kavitasjonslaboratoriet, Skipsmodelltanken
  • Østmarka, psykiatri
  • Øya, Det medisinske fakultet

Campusutvikling i Trondheim[endre | endre wikiteksten]

Skisse av konsept 3, byintegrert campus, utarbeidd i samband med KVU-rapporten
Skisse: pka Arkitekter og Rambøll Arkitektur og Landskap

Dei to største campusane i Trondheim er Gløshaugen og Dragvoll. NTNU har i fleire rundar vurdert moglegheita av å samle desse fagmiljøa på og i nærleiken av Gløshaugen, blant anna på grunn av plassmangel på Dragvoll. Kunnskapsdepartementet sette i 2013 i gang arbeidet med ei konseptvalutgreiing (KVU) for framtidig lokalisering av NTNU.[128] Parallelt med dette arbeidet sette rektor i gang NTNU sitt visjonsprosjekt, med mandat å utarbeide visjonar for campusutvikling for heile NTNU i eit 50-årsperspektiv.[129] Rapportane frå begge gruppene blei lagt fram i 2014. Begge rapportane tilrådde ei tettare samling av campusane, meir eller mindre integrert i byen. Eit einstemmig NTNU-styre slutta seg til tilrådinga i visjonsrapporten. Konseptvalutgreiinga gjennomgjekk etter dette ei ekstern kvalitetssikring (KS1).

Det synte seg at det ikkje fanst godt nok grunnlag til å tilrå nokre av løysingane i Rambølls konseptvalutgreiing frå 2014. Dei eksterne kvalitetssikrarane, Møreforskning AS og konsulentselskapet Metier AS, kom våren 2015 med ein tilleggsrapport, som inneheldt fleire innvendingar mot planane i KVU. NTNU sin planlagde fusjon med høgskolane i Sør-Trøndelag, Ålesund og Gjøvik ville dessutan « …påvirke campusplanene i Trondheim i større grad enn det som er behandlet i KVUen, og den videre planleggingen må ta hensyn til dette», stod det i utgreiinga frå Møreforskning og Metier.[130]

I august 2015 leverte Møreforskning Molde og Metier sin endelege kvalitetssikringsrapport til Kunnskapsdepartementet. Dei konkluderte med at ein samla campusløsning var mest samfunnsøkonomisk lønnsamt, og mest hensiktsmessig, sett i lys av fusjonen med høgskolane i Sør-Trøndelag, Ålesund og Gjøvik.[131]

I september 2015 kunngjorde regjeringa at dei gjekk inn for ei samling av NTNU sin aktivitet i Trondheim på og omkring Gløshaugen.[132]

Nokre av bygningane til NTNU
Bygningsmassen ved NTNU omfattar bygg frå midten av 1700-talet til bygningar som er ferdigstilte etter 2000

Studentliv[endre | endre wikiteksten]

Studenttingsmøte i rådssalen, Hovedbygningen på Gløshaugen. Desember 2015

I 2014 utførte studentsamskipnadene i Oslo, Bergen og Trondheim ei omfattande undersøking for å kartleggje studentane si helse og trivsel, SHOT 2014. I undersøkinga utmerkte NTNU seg, saman med Noregs miljø- og biovitskaplege universitet og Høgskulen i Sogn og Fjordane, med spesielt godt studentmiljø.[133] Studentmiljøet omfatta i undersøkinga studentane sitt nærmiljø, omgivnadene dei lever i og identifiserer seg med.

Det organiserte studentlivet omfattar både sosiale og kulturelle organisasjonar og studentane sin medverknad i utvikling av NTNU

Studentdemokratiet ved NTNU er organisert med tillitsvalde i ulike råd og organ. Dei viktigaste er studentråda, Studenttinget og Velferdstinget.[134]

Studentane har to representantar i NTNU sitt styre.

Studentane i dei tre byane har eigne møtelokale: «Huset» i Gjøvik; «Banken Studenthus» i Ålesund og Studentersamfundet i Trondhjem, eller «Samfundet». I alle blir det arrangert kulturarrangement og konsertar, i tillegg til at dei er utestader. Det største kulturarrangementet er UKA, som blir arrangert i Trondheim annakvart år. Studentersamfundet har òg ein eigen radio- og TV-kanal og er deleigar i studentavisa Under Dusken, som blei utgitt første gong i 1914. Avisa blir utgitt annakvar veke gjennom studieåret.

NTNUI er den største idrettsforeininga i Noreg, med meir enn 12 000 medlemer.[135] Forgjengaren, NTHI, blei stifta allereie i NTH sitt første år, 1910.

NTNU har ei rekkje linjeforeiningar knytte til dei ulike studieretningane. Formålet med foreiningane er å tilby eit sosialt fellesskap, og i varierande grad også å ha eit fagleg program, som gjesteforelesingar, kurs og kontakt med bedrifter.

Studentorganisasjonen Bindeleddet-NTNU arrangerar «Karrieredagen», bedriftspresentasjonar og anna som kan formidle kontakt mellom NTNU-studentane og næringslivet.[136]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Referanser og fotnotar[endre | endre wikiteksten]

  1. 1,0 1,1 PPT-presentasjon av NTNU 2016
  2. Fakta om NTNU
  3. NTNU sin informasjon om tilsettinga.
  4. Tidslinje som viser NTNU si historie
  5. Devik (1960) s. 33–40
  6. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteens innstilling 1996 om NTNUs organisering
  7. Rabben, Magne B. (2010) 1996 - NTNU blir etablert
  8. Larsen, Rolf L. (1995) «Studenter føler seg overkjørt». I: Aftenposten, 21. mars 1995
  9. NTB-tekst 16. mars 1995: Teknisk-naturvitenskapelig universitet i Trondheim
  10. Underdal-utvalgets rapport, NOU 1995:28
  11. St meld nr 24 (1995–96)
  12. Brevet fra KD, med beskrivelse av oppdraget
  13. Rektoratet sin blogg, NTNU
  14. Meld. St. 18 (2014–2015).
  15. NTNU blir landets største universitet
  16. NTNU-styret vedtok fusjon med de tre høyskolene
  17. Bovim, Gunnar; Helge Klungland; Marianne Synnes; Jørn Wroldsen (4. mars 2015) «Fusjonerer for å bli fremragende sammen». I: Adresseavisen
  18. Regjeringa sin omtale av fusjonen, Kgl. res. 19. juni 2015
  19. Jones, Hanna Maria (15. juni 2015) «På vei inn i fusjonen». HiST.no
  20. Landsverk, Johanne (1. oktober 2015) «- Fusjonen vil gje betre bibliotektenester». I: Forskerforum
  21. Risa, Øystein og Øystein Moen (27. mai 2015) «Mange mot fusjon – mangler tillit». I: Universitetsavisa
  22. Mikkelsen, Solveig (16. oktober 2015) «NTNUs tidligere styreleder tror fusjonen vil redusere kvaliteten» . I: Universitetsavisa
  23. Kristiansen, Kai og Svein I. Meland (28. januar 2015) NTNU-styret vedtok fusjon med de tre høyskolene I: Adresseavisen
  24. NTNUs lenkeliste til eksterne mediers dekning av fusjonsprosessen
  25. Landsem, Elise (6. februar 2015) Fusjon for fremtiden. På Studenttinget.no
  26. Jor, Eira L. (29. januar 2015) «Studenter både skeptiske og begeistret for fusjon». I: Khrono
  27. Tidsplan for fusjonen
  28. Tall fra DBH, Database for høgre utdanning. Lenka går til DBH si «forside»
  29. Om: Årsplan for 2016, samt langtidsutsikter 2017-2019. Notat fra rektor til styret, 12. november 2015, side 9. NTNUs hjemmeside. (lese 20. februar 2016)
  30. Universitets- og høyskolelovens §9-3 om styret si samansetjing: «Styret har elleve medlemmer og består av styreleder, tre medlemmer valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, ett medlem valgt blant de teknisk og administrativt ansatte, to medlemmer valgt blant studentene og fire eksterne medlemmer. Hvis rektor er valgt etter § 10-1, er rektor styrets leder. Hvis rektor er ansatt etter § 10-4, erstattes rektor av ett medlem valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, og departementet utpeker ett av de eksterne medlemmene til å være styrets leder.»]
  31. KD sin informasjon om utnemninga
  32. Meland, Svein Inge (25. november 2015) «Sunnmøringene best ut i nytt NTNU-styre»: I: Adresseavisen, s. 8
  33. Notat om arbeidet med einsarta leiing
  34. Notat fra Rektor til Styret
  35. Prorektors NTNU-side
  36. Oksholen, Tore (15. februar 2016) «Rektors forslag vedtatt, men vernepleierne flyttes». I: Universitetsavisa
  37. Mikkelsen, Solveig (14. april 2016) «Medisin vant fram - delseier til to andre». I: Universitetsavisa
  38. Universitetsavisa. Liste over alle nye, tilsette dekanar (2005)
  39. Universitetsavisa om tilsette instituttleiarar
  40. oversikt over NTNUs studieprogram
  41. Tall og fakta om UiO
  42. 42,0 42,1 NTNU sine utdanningsområde
  43. Samordna opptak sin informasjon om realkompetanse
  44. Om opptak til KiT
  45. Masterprogram (5- og 6-årige) ved NTNU
  46. Eksempel på styrets behandling av opptaksrammer. (studieåret 2016/17)
  47. NTNU sin nettstad for kvalitetssikringssystemet
  48. NOKUT-rapporten om NTNUs kvalitetssikringssystem
  49. Brandt og Nordal, s. 442
  50. Universitetsloven § 1-3 i)
  51. NTNU Videre sin nettstad
  52. om forskinga ved Vitskapsmuseet
  53. Forskinga ved NTNU
  54. NTNU sin oversikt over laboratoria
  55. NTNU sin informasjon om satsingsområda
  56. [1]
  57. Stjerneprogrammet NTNU
  58. «NTNU bygger stjernelag», Universitetsavisa 26. mars 2014
  59. EU sitt rammeprogram Horisont 2020
  60. om NTNU-forskerar som har fått stipend frå ERC
  61. Det europeiske forskningsrådet (ERC)
  62. «NTNU på plass i Brussel», Adresseavisen (23. september 2015)
  63. Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), Noregs forskningsråd
  64. NTNU sin oversikt over SFI
  65. NFR si side om SFF
  66. NTNU sin oversikt over SFF
  67. NFR sin informasjon om FME
  68. Forskningsrådet bevilger åtte nye forskningssentre for miljøvennlig energi (FME)
  69. NTNU sin oversikt over FME
  70. KG Jebsen senter for hjertetrening, NTNU
  71. KG Jebsen senter for myelomforskning, NTNU
  72. NTNU Onsager Fellowship
  73. ECCSEL – European Carbon dioxide Capture and Storage Laboratory Infrastructure
  74. ECCSEL får 100 mill, Universitetsavisa november 2013
  75. Bergstrøm, Ida (1. mars 2016) «Hiroshi Matsumoto blir NTNUs nye mann i Japan». I: Universitetsavisa
  76. NTNU NanoLab
  77. NorFab
  78. NTNUsin informasjon om Geminisentera, med liste over alle
  79. Gassteknisk senter
  80. Prosjekt Norge sin nettstad
  81. Prosjekt Norge – nytt senter for prosjektrettet virksomhet på NTNU
  82. SFFE sin nettstad
  83. Furberg, Kristoffer (1. september 2015) «Forskere inntar skolene». I: Universitetsavisa
  84. NFR sin informasjon om forskarskolane
  85. Kilde for tallene: DBH, Database for høgre utdanning. Lenken fører til DBHs forside
  86. Lov om universiteter og høyskoler.
  87. Tolking av omgrepet frå eit utval nedsett av Universitets- og høgskolerådet i 2006. Presentert i rapporten Vekt på kunstnerisk utviklingsarbeid
  88. Fakultetets omtale av begrepet
  89. Regjeringens informasjon om programmet
  90. Om stipendiatprogrammet
  91. NTNUs innformasjon om programmet
  92. Referat fra møte i UHR
  93. Prosjektprogrammets oversikt over tildelinger
  94. Næringsliv og politikk, IP-rettar
  95. TTO Technology Transfer Office sin nettstad
  96. «Så du trodde Gerhardsen bygde landet?» Gemini, 1. juli 2007
  97. «Læreprogram for mobil vart Årets teknologibragd», Gemini 4.februar 2014
  98. Prorektor om samarbeidsavtale med CERN
  99. Rektors notat til fakultetene om arkivet
  100. Om DiVA
  101. NTNUs publiseringspolitikk 2014–2020
  102. Åpen publisering/Open accsess
  103. Gir millionbeløp til åpen publisering, Universitetsavisa 14.03.13
  104. NTNU Open Access Journals
  105. Forskningsrådet om åpen tilgang, juni 2014
  106. [Horizon 2020 om Open Access]
  107. Forskningsmagasinet Gemini
  108. NTNUs ekspertlister
  109. Brandt og Nordal, s. 475
  110. NTNUs informasjon om Jentedagen 2016
  111. Nettsted for «Jenteprosjektet Ada»
  112. Brosjyre for «Jenter og data»
  113. Teknologicampens nettsted
  114. Normannsen, Sølvi W. (23. mai 2016) «Ti grafer som viser hvordan det står til med kjønnsbalansen». I: Universitetsavisa.no
  115. Normannsen, Sølvi W. (19. mai 2016) «NTNU sliter med kjønnsbalansen: 60 lederjobber skal lyses ut, nå kaller Bovim på kvinnene». I: Universitetsavisa.no
  116. Strukturreformkonferansens nettsted
  117. Academic Ranking of World Universities
  118. CWTS Leiden Ranking
  119. THE World University Rankings
  120. QS World University Rankings, viderefører THE-QS World University Rankings fra før 2010.
  121. Webometrics Ranking of World Universities
  122. John O´Keefe blir professor II ved NTNU (08. desember 2014).
  123. Devik (1960), s. 151
  124. Ressem, Synnøve (2006) «Nettverk som lønner seg». I: Universitetsavisa, 20. oktober 2006
  125. Oversikt over NTNUs campusar
  126. NTNUs oversikt over campusar og andre universitetsområde
  127. Informasjon frå Vitskapsmuséet om fjellhagen
  128. Konseptvalutgreiinga
  129. Samandrag av Visjonsrapporten
  130. Normannsen, Sølvi Waterloo (6. mars 2015) «Nå sparkes arbeidet med campusløsning i gang igjen». I Universitetsavisa
  131. Regjeringens omtale av rapporten, og selve rapportteksten
  132. Oksholen, T. og K. Furberg (8. september 2015) «Regjeringen samler NTNU». I: Universitetsavisa.no
  133. SHoT 2014, s. 7
  134. Informasjon om studentråd, Studenttinget og Velferdstinget
  135. Frå NTNUI sin nettstad Lest 8. oktober 2014
  136. Bindeleddet-NTNU

Bøker og artiklar[endre | endre wikiteksten]

  • Brandt, Thomas og Ola Nordal (2010) Turbulens og tankekraft, historien om NTNU. Oslo, Pax. ISBN 978-82-530-3348-8
  • Devik, Olaf (1960) N.T.H. femti år. Oslo, Teknisk ukeblad. (e-bok fra bokhylla.no)
  • ER_NTNU, et jubileumsmagasin for alumner (2010) Les i fulltekst
  • Hård, Mikael (1997) Teknologi for samfunnet : NTH i en brytningstid 1985-1995. Trondheim, NTNU. Les i fulltekst
  • NOU 1995:28 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Forslag til framtidig faglig organisasjon Les i fulltekst
  • NTNU 2060 : visjoner for campusutvikling Les i fulltekst
  • NTNU Årsmelding 2013 Les i fulltekst
  • St meld nr 24 (1995–96) Om organiseringen av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Les i fulltekst

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Commons-logo.svg Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet