Opal

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Opal

Edel opal erstattar kalsitt i toskjela skal frå Coober Pedy. Frå South Australian Museum
Generelt
KategoriMineraloid
Kjemisk formelHydratsilika. SiO2·nH2O
Identifikasjon
FargeFargelaus, kvit, gul, raud, oransje, grøn, brun, svart, blå
KrystallformUjamne årer, i massar, i nodular
KrystallsystemAmorf[1]
KløyvIngen[1]
BrotMuslig til ujamn[1]
Mohs hardleiksskala5.5–6[1]
GlansSubglasaktig til voksaktig[1]
StrekfargeKvit
Transparensugjennomsiktig, gjennomskineleg, gjennomsiktig
Spesifikk vekt2.15 (+.08, -.90)[1]
Tettleik2.09
Polert glansGlasaktig til harpiksaktig[1]
Optiske eigenskapar
Optiske eigenskaparEnkeltbrytande, ofte avvikande dobbeltbrytande på grunn av strekk[1]
Brytingsindeks1.450 (+.020, -.080) meksikansk opal kan vere så låg som 1.37, men er typisk 1.42–1.43[1]
Dobbeltbrytingingen[1]
PleokroismeIngen[1]
Ultrafiolett fluorescenssvart eller kvit, ikkje-reaktiv til kvit til moderate lyseblå, grøn, eller gul i lang- og kortbølgja. Kan òg fosforescere; vanleg opal: ikkje-reaktiv til kraftig grøn eller gulaktig grøn i lang- og kortbølgjer, kan fosforescere; eldopal: ikkje-reaktiv til moderate grønaktig brun i lang- og kortbølgjer, kan fosforescere.[1]
Absorpsjonsspektrumgrønsteinar: 660 nm, 470 nm avbrot[1]
Kjenneteiknmørk ved oppvarming
Oppløyselegheitvarmt saltvatn, basar, metanol, humussyre, hydrogenfluorsyre
Kjelder[2][3]

Opal er eit amorft mineral eller såkalla mineraloid som består av silisiumdioksid (kiselsyre eller silika, SiO2) med varierande innhald av vatn, vanlegvis 4–9 %. Edle opalar er av dei mest verdfulle edelsteinane.

Opal finst særleg i holrom i dagbergartar og sedimentære bergartar, og er danna ved avsetjing frå varme, kiselsyrehaldige løysingar. Han kan òg avsetjast i samband med varme kjelder. Opal blir òg danna som skalmateriale hjå til dømes radiolarar og diatomear.

Edelopal har eit vent fargespel og er ein verdfull edelstein. Desse finst særleg i Australia. I 1970-åra byrja det å kome syntetisk edelopal av fyrsteklasses kvalitet på marknaden. Edel opal kan òg vere gulraud og nesten klår og blåleg.

Vanleg opal er gjennomskineleg eller uklår og syner ikkje fargespel.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. 1,00 1,01 1,02 1,03 1,04 1,05 1,06 1,07 1,08 1,09 1,10 1,11 1,12 Gemological Institute of America, GIA Gem Reference Guide 1995, ISBN 0-87311-019-6
  2. «Opal». Webmineral. Henta 5. juli 2014. 
  3. «Opal». Mindat.org. Henta 5. juli 2014. 

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Commons har multimedium som gjeld: Opal