Organisasjonen av alliansefrie nasjonar

«NAM» kan også visa til Namibia.

Medlemsstater i NAM i 2005. Lyseblå farge markerer observatørstatus.

Organisasjonen av alliansefrie nasjonar (engelsk Non-Aligned Movement, NAM) er ein internasjonal organisasjon av over 100 statar som reknser seg som nøytrale i høve til dei store maktblokkene. Omgrepet «alliansefrie nasjoner» blei først brukt av den indiske statsministeren Nehru i ein tale i Colombo i 1954, og eit første uformelt møte blei halde i Bandung i Indonesia i 1955.

Organisasjonen blei offisielt stifta i Beograd i september 1961. På stiftinga deltok den jugoslaviske leiaren Josip Broz Tito, egyptiske Gamal Abdel Nasser, indiske Jawaharlal Nehru, indonesiske Sukarno og ghanesiske Kwame Nkrumah. Organisasjonen har ikkje formell grunnlov eller eit permanent sekretariat. Kvart medlemsland skal ha like stor påverknadskraft.

Føremålet til organisasjonen er nedfelt i Havanna-deklararasjonen av 1979 som å sikra «alliansefrie land nasjonal uavhengighet, suverenitet, territoriell integritet og tryggleik i sin kamp mot imperialisme, kolonialisme, nykolonialisme, apartheid, rasisme, zionisme og alle former for utanlandsk aggresjon, okkupasjon, dominans, innblanding eller hegemoni, og mot stormakts- og blokkpolitikk». NAM har mellom anna fokusert på kampen for nasjonalt sjølvstende, utrydding av fattigdom og økonomisk utvikling. Medlemslanda i organisasjonen representerer 55 % av folka på jorda, og nær to tredjedeler av medlemmene i SN.

Viktige medlemsland har vore India, Egypt, Sør-Afrika, Malaysia, Jugoslavia, og ei tid Folkerepublikken Kina. Brasil har aldri vore medlem, men deler mange av måla til organisasjonen, og sender observatørar til møta hans. Medlemsland kan ikkje vera med i ein fleirnasjonalt militæravtale eller vera i militærallianse med ei stormakt i konteksten av «stormaktskonflikter».

NAM var opphavleg meint som ein like tett allianse som NATO og Warszawapakta, men samarbeidet har vora avgrensa, og mange medlemsland har valt side til fordel for ei av stormaktene. Cuba blei til dømes tett knytt til Sovjetunionen. Då Sovjetunionen invaderte Afghanistan i 1979 var medlemmene i NAM splitta i synet på invasjonen.

Organisasjonen av alliansefrie nasjonar har hatt problem med å finna ei relevant rolle etter slutten på den kalde krigen. Etterfølgjarstatane til Jugoslavia har vist lita interesse for NAM, og i 2004 forlet Malta og Kypros organisasjonen då dei blei medlemmer av EU.