Oslo Analyzer

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Hopp til navigering Hopp til søk

Oslo Analyzer (igangsett 1938, nedlagt 1954) var ei norsk datamaskin som i si tid var ei av verds største mekaniske analoge datamaskiner.

Den var av typen differensiell analysator som var utvikla av Vannevar Bush ved Massachusetts Institute of Technology (MIT). Den blei installert i første etasje ved Institutt for Teoretisk Astrofysikk ved Universitetet i Oslo, under leiing av Svein Rosseland, som hadde besøkt MIT alt i 1933. Maskina hadde tolv integratorar (seks meir enn maskina ved MIT) og kunne rekne med éin tolvtegrads differensiallikning, eller to sjettegrads, og var ved ferdigstillinga i 1938 rekna som verdas kraftigaste.

Ved den tyske invasjonen 9. april 1940, forstod Rosseland at maskina kunne bli eit viktig verktøy for okkupasjonsmakta, og derfor demonterte han maskina og grov ned alle dei essensielle presisjonsdelane i forsegla pakkar i hagen bak instituttet.

Maskina bidrog til ei rekke vitskaplege norske og internasjonale prosjekt inntil den vart avvikla på 1950-talet og delvis plassert på Teknisk Museum.[1]

Referansar[endre | endre wikiteksten]

  1. Per A. Holst, Svein Rosseland and the Oslo Analyzer, IEEE Annals of the History of Computing 18(4):16-26, 1996