Hopp til innhald

Per Almaas

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Per Almaas

Fødd8. mars 1898
Selbu kommune
Død25. juli 1991 (93 år)
Statsborgar avNoreg
PartiArbeidarpartiet
Yrkepolitikar, skuleleiar, skuledirektør, lærar
Utdanna vedLevanger lærerhøgskole
Den allmennvitenskapelige høgskole
Alle verv

Per Almaas (8. mars 189825. juli 1991) var ein norsk skulemann og politikar frå Selbu i Nord-Trøndelag. Han var 1950-53 stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag og Arbeidarpartiet. Han var også ordførar i Strinda kommune 1938–1940 og 1945–1955, fylkesordførar i Sør-Trøndelag 1945–47 og skuledirektør 1954–1968.[1][2]

Liv og virke

[endre | endre wikiteksten]

Almaas var utdanna ved Levanger lærarskule, der han tok eksamen i 1918. Han var tilsett ved fleire skular, lengst ved Strinda folkeskole 1921-45.[3] Frå 1928 til 1940 var han medlem i Strinda kommunestyre, dei siste tre åra var han ordførar i kommunen. Han vart avsett frå ombodet, og vart krigsåra arrestert to gongar. Begge gongane sat han i Falstad fangeleir. År 1942 gjekk han handelsskule. I 1944 flykta han over til Sverige. I 1945 fekk han tilbake ordførar-ombodet og var ordførar i Strinda til 1955.[4][5] 1945-47 var han også leiar av fylkestinget i Sør-Trøndelag.

Almås var skuleinspektør i Strinda kommune 1945-53, skuledirektør i Nidaros (Trøndelags-fylka) 1954–63 og skuledirektør i Sør-Trøndelag 1963–68.[6][7] Hausten 1949 vart han vald inn i Stortinget som ein av tre frå Arbeidarpartiet i Sør-Trøndelag. På tinget var han medlem i Kyrkje- og undervisningskomiteen. Han var med i Arbeidarpartiet sitt skuleutval, eit utval som la grunnlaget for den niårige grunnskulen.[8] I 1969 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.[1]

Almås hadde mange verv, mellom anna var han formann i Overstyret for Fjæremfossen kommunale kraftselskap 1952–63 og styremedlem i Trondheim elektrisitetsverk 1964–68.[1][9]

I 1969 vart han tildelt Kongens fortenstemedalje i gull.[1]

  1. 1 2 3 4 «Per Almaas». Stortinget.no.
  2. Hvem er hvem?. Aschehoug. 1968. s. 15.
  3. Norske skolefolk. Dreyer. 1952. s. 149.
  4. Strinda bygdebok. 3. Bygdebokkomitéen. 1948. s. 268.
  5. Strinda bygdebok. 4 : - og bygda ble by : Strindas historie 1945-1963. F. Bruns bokhandels forlag. 1971. s. 123-124.
  6. Skoledirektørene i Norge. [Skoledirektøren i Vest-Agder]. 1992. s. 45. ISBN 8299263506.
  7. Mediås, Odd Asbjørn (1996). Skoledirektørembetet i Norge : 1860-1992. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. s. 628. ISBN 8299294231.
  8. Sirevåg, Tønnes (1992). Skolen - ein arv til å bere. [s.n]. s. 36.
  9. Lysholm, Einar (1978). Sør-Trøndelag arbeiderparti 75 år. partiet. s. 108-113.