Perikles

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Byste av Perikles med indskriften "Perikles, son av Xanthippos, athenske". Marmor, romersk kopi etter ein gresk original frå Ca. 430 f.Kr.

Perikles (omlag 495 f.Kr. – 429 f.Kr.) var ein gresk politikar, general og leier av folkepartiet i Athen, som fekk makta i 462 f.Kr.

Han var leiar av Athens demokrati. Perikles gav folket medbestemmelse, medan hans diametrale motsetnad i Sparta tvang dei.

Perikles mål var å gjera Athen til den førande greske stat. Då fredsavtala mellom Sparta og Athen 446-445 f.kr. vart brudt avdi Athens voksande flåte, gjorde motstand i den peloponnesiske krig. Krigen svekte folkets tru på Perikles, men han vart vald igjen i 429 f.Kr., då berre som strateg. I ei gravtale til det athenske folk (attgjeve av historikaren Thukydid) i byrjinga av boka om den peloponnesiske krig (omlag 431 f. kr.), priste Perikles Athen for dets åpenhet og godt utvikla demokrati. (Utdrag av denne tala vart hengt opp i alle engelske busar under første verdskrig for å minna britane om, kva dei slost for.)

Perikles utsmykka Athen i samarbeide med kunstnaren Fidias. Han lét millom anna føra opp Parthenon på Akropolis som eit monument over Athens siger i perserkrigane.

Perikles døydde av pest kort etter krigen.