Philip Catherine
| Philip Catherine | |||
.jpg) Catherine på Jazz Marathon Brussel i Belgia 2012 | |||
| Fødd | 27. oktober 1942 (81 år) | ||
|---|---|---|---|
| Fødestad | London i England | ||
| Opphav | Belgia | ||
| Aktiv | Sidan 1960-åra | ||
| Sjanger | Jazz | ||
| Instrument | Gitar | ||
| Tilknytte artistar | Focus, Larry Coryell, Niels-Henning Ørsted Pedersen | ||
| Plateselskap | Atlantic, Criss Cross Dreyfus, Challenge, ACT | ||
| Verka som | Musikar, komponist | ||
| Prisar | offiser av Kroneordenen, Paul Acket Award, octave d'honneur | ||
Philip Catherine (fødd 27. oktober 1942) er ein belgisk jazzgitarist.
Biografi[endre | endre wikiteksten]
Foto av Patty Mooney.
.jpg)
Philip Catherine vart fødd i London av ei engelsk mor og ein belgisk far, og voks opp i Brussel. Bestefaren spelte fiolin i London Symphony Orchestra. Catherine byrja å spele gitar i tenåra, og 17 år gammal spelte han profesjonelt for første gongen.[1][2]
Han gav ut debutalbumet sitt, Stream, i 1972. Dei neste få åra studerte han ved Berklee College of Music i Boston og med Mick Goodrick og George Russell. I 1976 spelte han og gitaristen Larry Coryell som ein akustisk duo. Året etter spelte han med Charles Mingus, som kalla han «Den unge Django». Tidleg i 1980-åra turnerte han ei kort stund med Benny Goodman. Han var i ein trio med Didier Lockwood og Christian Escoudé, så i ein trio med Chet Baker. I 1990-åra spelte han inn tre album med trompetisten Tom Harrell.[1]
Catherine har òg arbeidd med Lou Bennett, Kenny Drew, Dexter Gordon, Stéphane Grappelli, Karin Krog, Paul Kuhn, Sylvain Luc, Michael Mantler, Charlie Mariano, Palle Mikkelborg, Niels-Henning Ørsted Pedersen, Enrico Rava, Toots Thielemans og Miroslav Vitous.[1]
Diskografi[endre | endre wikiteksten]
Som leiar eller medleiar[endre | endre wikiteksten]
- 1972 Stream (Warner Bros.)
- 1974 September Man (Atlantic)
- 1974 Toots Thielemans, Philip Catherine, and Friends (Keytone)
- 1975 Guitars (Atlantic)
- 1977 Twin-House med Larry Coryell (Elektra)
- 1978 Splendid med Larry Coryell (Elektra)
- 1979 Sleep My Love (CMP)
- 1980 Babel (Elektra)
- 1982 End of August (WEA)
- 1983 Trio med Didier Lockwood & Christian Escoude (JMS)
- 1983 Crystal Bells med Jean-Louis Rassinfosse & Chet Baker
- 1983 The Viking med Niels-Henning Ørsted Pedersen (Pablo)
- 1987 Transparence (in-akustik)
- 1988 September Sky
- 1990 Oscar (Igloo)
- 1992 Spanish Nights med Niels-Henning Ørsted Pedersen (Enja)
- 1993 Art of the Duo med Niels-Henning Ørsted Pedersen (Enja)
- 1996 Teenagers med George Mraz, Serge Delaite
- 1998 Guitar Groove (Dreyfus)
- 2000 Blue Prince (Dreyfus)
- 2000 Triangular (A Records)
- 2002 Summer Night (Dreyfus)
- 2007 Guitars Two (Dreyfus)
- 2010 Concert in Capbreton (Dreyfus)
- 2011 Plays Cole Porter (Challenge)
- 2012 Cote Jardin (Challenge)
- 2014 New Folks med Martin Wind (ACT)
- 2015 The String Project Live in Brussels (ACT)
- 2015 There'll Never Be Another You
- 2019 La Belle Vie (Sunset)
Som sidemann[endre | endre wikiteksten]
Med Chet Baker
- 1985 Chet's Choice (Criss Cross)
- 1985 Strollin' (Enja)
- 1985 In Bologna (Dreyfus)
Med Kenny Drew
- 1975 Morning (SteepleChase)
- 1977 In Concert (SteepleChase)
- 1983 And Far Away (Soul Note)
Med Focus
- 1976 Live at BBC (Hux)
- 1978 Focus Con Proby (Harvest)
- 1979 Young Django (MPS)
- 1992 Live (Birdology)
- 1974 Scenes (MPS)
- 1976 Wide Open (MPS)
Med Joachim Kühn
- 1976 Springfever (Atlantic)
- 1976 Hip Elegy (MPS)
Med Charlie Mariano & Jasper van 't Hof
- 1974 Transitory (MPS)
- 1974 Cascade (Keytone)
- 1975 15 (Horo)
- 1976 The Door Is Open (MPS)
- 1979 Sleep My Love (CMP)
- 1996 Operanoia (Intuition)
- 2009 The Great Concert (Enja)
Med Marc Moulin
- 1974 Placebo (Harvest)
- 1975 Sam' Suffy (CBS)
- 2001 Top Secret (Blue Note)
Med Niels-Henning Ørsted Pedersen
- 1975 Jaywalkin' (SteepleChase)
- 1976 Double Bass (SteepleChase)
- 1978 Live at Montmartre Vol. 1 (SteepleChase)
- 1978 Live at Montmartre Vol. 2 (SteepleChase)
Med Toots Thielemans
- 1974 Toots Thielemans/Philip Catherine & Friends (Keytone)
- 1998 Chez Toots (Private Music)
Med Klaus Weiss
- 1971 I Just Want to Celebrate (BASF)
- 1971 Sunbirds (BASF)
Med Barney Wilen & Palle Danielsson
- 1991 Sanctuary (IDA)
- 1993 Le Grand Cirque (Wan)
Med andre
- 1961 Jack Sels, Lou Bennett & Jack Sels (IBC)
- 1979 More Movies, Carla Bley & Mike Mantler (Watt)
- 2003 Studio, Julien Clerc (Virgin)
- 1995 A Woman's Institution, Laila Dalseth (GM)
- 1991 New Musette, Richard Galliano (Label Bleu)
- 1975 The Only Chrome Waterfall Orchestra, Michael Gibbs (Bronze)
- 1975 Something Different, Dexter Gordon (SteepleChase)
- 1974 You Must Believe in Spring, Karin Krog (MR5)
- 1975 Total Space, Rolf Kühn (MPS)
- 1975 Mango Sunrise, John Lee (Blue Note)
- 1989 Maurane, Maurane (Polydor)
- 1977 Three or Four Shades of Blue, Charles Mingus (Atlantic SD)
- 1993 Fretless, Erkan Ogur (EFA)
- 1975 Doldinger Jubilee '75, Passport (Atlantic)
- 1993 Salute to the Box, Jacques Pelzer (Igloo)
- 1987 Salopes !! Vent De Panique, Jean-Claude Petit (Milan)
- 2000 Alone Together, Enrico Pieranunzi (Challenge)
- 1971 Open Strings, Jean-Luc Ponty (MPS)
- 1973 Ponty – Grappelli, Jean-Luc Ponty & Stéphane Grappelli (America)
- 1983 Alma Latina, Aldo Romano (Owl)
- 1979 We'll Remember Zbiggy, Zbigniew Seifert (Mood)
- 1993 If One More Day, Diederik Wissels & David Linx (Les Disques du Crépuscul)
- 1997 Shleep, Robert Wyatt (Hanibal)
Kjelder[endre | endre wikiteksten]
- Denne artikkelen bygger på «Philip Catherine» frå Wikipedia på engelsk, den 15. desember 2019.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
- ↑ 1,0 1,1 1,2 Yanow, Scott (2013). The Great Jazz Guitarists. San Francisco: Backbeat. s. 43. ISBN 978-1-61713-023-6.
- ↑ Ginell, Richard S. «Philip Catherine». AllMusic. Henta 13. desember 2019.
