Pietro Metastasio

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Pietro Metastasio

Pseudonym Artino Corasio
Fødd 3. januar 1698
Roma
Død

12. april 1782 (84 år)
Wien

Yrke lyrikar, librettist, skodespelforfattar, katolsk prest, skribent, låtskrivar, presbyter
Medlem av Accademia della Crusca
Religion Den romersk-katolske kyrkja
Pietro Metastasio på Commons

Pietro Antonio Domenico Trapassi (3. januar 169812. april 1782), kjend under pseudonymet Metastasio, var ein italiensk diktar og librettist.

Biografi[endre | endre wikiteksten]

Foreldra til Metastasio var Felice Trapassi frå Assisi og Francesca Galasti frå Bologna. Etter ein militær karriere i dei pavelege troppane etablerte faderen seg som grønthandlar i Via dei Cappellari i Roma. Paret hadde også to døtrer og endå ein son.

Allereie som barn kunne Pietro seia fram dikt spontant. Ved eit slikt høve blei han oppdaga i 1709 av m.a. Giovanni Vincenzo Gravina, som var kjend for den juridiske og litterære danninga si. Gravina var så begeistra over sjarmen og talentet til den vesle Pietro at han fekk løyve frå foreldra til å adoptera guten få veker seinare. Det var Gravina som gav den 11-årige guten kunstnarnamnet Metastasio.

Metastasio er rekna som ein av grunnleggarane av sjangeren opera seria.

Ein kjenner til over 60 lyriske tragediar og librettoar og eit stort tal kantatar, oratorium, canzonetter, sonetter, elegiar m.m. Dei fremste komponistane i samtida, som Pergolesi, Durante, Jommelli, Leo, Paisiello, Hasse, Porpora, Scarlatti, Vinci og Gluck, sette musikk til tekstane hans.

Verk[endre | endre wikiteksten]

Operaer[endre | endre wikiteksten]

Med namnet på den fyrste komponisten som tonesette den aktuelle librettoen.[1]

  • Siface rè di Numidia (1723) – Francesco Feo
  • Didone abbandonata (1724) – Domenico Sarro
  • L'impresario delle Isole Canarie (1724) – Domenico Sarro
  • Siroe rè di Persia (1726) – Leonardo Vinci
  • Catone in Utica (1728) – Leonardo Vinci
  • Ezio (1728) – Pietro Auletta
  • Alessandro nell'Indie (1729) – Leonardo Vinci
  • Semiramide riconosciuta (1729) – Leonardo Vinci
  • Artaserse (1730) – Leonardo Vinci
  • Demetrio (1731) – Antonio Caldara
  • Adriano in Siria (1732) – Antonio Caldara
  • Issipile (1732) – Francesco Conti
  • Demofoonte (1733) – Antonio Caldara
  • L'Olimpiade (1733) – Antonio Caldara
  • La clemenza di Tito (1734) – Antonio Caldara
  • Achille in Sciro (1736) – Antonio Caldara
  • Ciro riconosciuto (1736) – Antonio Caldara
  • Temistocle (1736) – Antonio Caldara
  • Zenobia (1740) – Luca Antonio Predieri
  • Antigono (1743) – Johann Adolph Hasse
  • Ipermestra (1744) – Johann Adolph Hasse
  • Attilio Regolo (1750) – Johann Adolph Hasse
  • Il re pastore (1751) – Giuseppe Bonno
  • L'eroe cinese (1752) – Giuseppe Bonno
  • Nitteti (1756) – Nicola Conforto
  • Il trionfo di Clelia (1762) – Johann Adolph Hasse
  • Romolo ed Ersilia (1765) – Johann Adolph Hasse
  • Ruggiero (1771) – Johann Adolph Hasse
  • Giustino ?

Andre sceneverk

  • Angelica (1720)
  • Endimione (1721)
  • Gli orti esperdi (1721)
  • La Galatea (1722)
  • La contesa de' numi (1729)
  • Il tempio dell'Eternità (1731)
  • Amor prigioniero (1732)
  • L'asilo d'Amore (1732)
  • Il palladio conservato (1735)
  • Il sogno di Scipione (1735)
  • Le cinesi (1735)
  • Le grazie vendicate (1735)
  • Il Parnaso accusato e difeso (1738)
  • La pace fra la virtù e la bellezza (1738)
  • Astrea placata (1739)
  • Il natale di Giove (1740)
  • Il vero omaggio (1743)
  • Augurio di felicità (1749)
  • La rispettosa tenerezza (1750)
  • L'isola disabitata (1753)
  • Tributo di rispetto e d'amore (1754)
  • La gara (1755)
  • Il sogno (1756)
  • La ritrosia disarmata (1759)
  • Alcide al bivio (1760)
  • L'Atenaide (Gli affetti generosi) (1762)
  • Egeria (1764)
  • Il Parnaso confuso (1765)
  • Il trionfo d'Amore (1765)
  • La corona (1765)
  • La pace fra le tre dee (1765)
  • Partenope (1767)
  • L'ape (n.d.)

Oratorium

  • Per la festività del santo natale (1727)
  • La passione di Gesù Cristo (1730)
  • Sant'Elena al Calvario (1731)
  • La morte d'Abel (1732)
  • Giuseppe riconosciuto (1733)
  • Betulia liberata (1734)
  • Gioas re di Giuda (1735)
  • Isacco figura del Redentore (1740)

Kantater

  • Il ciclope
  • La danza
  • Il quadro animato
  • Amor timido
  • Il consiglio
  • Il nido degli amor
  • Il nome
  • Il primo amore
  • Il ritorno
  • Il sogno
  • Il tabacco
  • Il trionfo della gloria
  • Irene
  • La cacciatrice
  • La cioccolata
  • La gelosia
  • La Pesca
  • La primavera
  • L'Armonica
  • La scusa
  • La tempesta
  • L'Aurora
  • L'estate
  • L'inciampo
  • L'inverno
  • Pel giorno natalizio di Francesco I
  • Pel giorno natalizio di Maria Teresa
  • Pel nome glorioso di Mari Teresia
  • Primo omaggio del canto
  • Altre cantate

Canzonettaer

  • A Nice
  • Canzonetta
  • La libertà
  • La partenza
  • La primavera
  • L'estate
  • Palinodia

Andre verk

  • 9 complimenti
  • 33 strofe per musica
  • 32 sonetti
  • 4 poemi sacri
  • Numerosi testi per arie

Kjelder[endre | endre wikiteksten]