Place Stanislas

Koordinatar: 48°41′37″N 6°11′00″E / 48.69361°N 6.18333°E / 48.69361; 6.18333
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

48°41′37″N 6°11′00″E / 48.69361°N 6.18333°E / 48.69361; 6.18333

Place Stanislas i Nancy

LandFrankrike
Innskriven ved UNESCOs 7. sesjon i 1983.
Referansenr. 229.
Kriterium:KULTUR (I) OG (IV)
Sjå ògVerdsarvstader i Europa
BakgrunnsstoffPlace Stanislas i Nancy ved unesco.org


Place Stanislas er ein stor plass for fotgangar i byen Nancy i nordaustlege Frankrike. Sidan 1983 har den arkitektoniske heilskapen beståande av Place Stanislas, Place de la Carrière og Place d'Alliance har funnast med på Unesco liste over verdsarv. Arkitekturen og monumenta er meir typiske for ein hovudstad enn for ein provinsby[1]. Lonely Planet-guideboka har kåra Place Stanislas til det 4. vakraste torget i verda[2][3].

Namn[endre | endre wikiteksten]

Uttalen av Place Stanislas er [plas stanis'las] på fransk. I dagleg tale blir namnet i fellesskap forkorta som Place Stan' [plas 'stan] av lokalbefolkninga.

Opphavleg vart dette store torget kalla place entre les Deux Villes («torget mellom de to byane»), place devant l'hôpital Saint-Julien, («Torget føre Saint-Julien sjukehus»), deretter i 1755 place Royale («Kongetorget»), i 1792: place du Peuple («folkeplassen»), i 1804: place Napoléon («Napoleonplassen»), i 1814: place Royale, i 1831: place Stanislas, i 1848: place du Peuple og sidan 1851, place Stanislas[4].

Historie[endre | endre wikiteksten]

Torget ca. 1896.

Som ein del av dei diplomatiske manøvrane som var retta mot å annektera hertugdømmet Lorraine til kongeriket Frankrike, hadde Stanislas Leszczyński, tidlegare konge av Polen-Litauen og svigerfar til konge Ludvig XV, mottatt hertugdømmet som livrente i 1737.

Før tilkomma til Stanilas hadde Léopold (hertug frå 1690 til 1729) gjort rekonstruksjonen av Lorraine, herja av krigane i førre hundreår. Han omringa seg med arkitektar og kunstnarar som Germain Boffrand, som skulle danna Emmanuel Héré, Mique-familien, Barthélemy Guibal, Lamour ... Stanislas fann derfor ein gruppe av særs talentfulle kunstnarar ved tilkomma si.[5]. Med barokk kunst frå Sentral-Europa, tilfører den ein stilinnovasjon i Lorraine som vil tena som inspirasjon for andre stader i Frankrike[6].

Før regimet til hertug Leopold vart denne staden brukt til utstilling  av domfelte i gapestokken[7].Torget var eit overordna prosjekt innan byplanlegging, vorte med barn av hertugen Stanisłas, som ein måte å knyta den gamle delen av Nancy med den nye delen som vart bygd under Karl III på 1600-talet[8]. Torget ville òg vera ein Place royale («kongetorget») for å heidra svigerson til Stanislas, Ludvig XV av Frankrike. Planen kopla to vakre bygningar som allereie eksisterte, Hôtel de Ville («rådhuset»), i dag midt i kvarta, og Hôtel du Gouvernement. Byrådet i Nancy og regjeringa til hertugdømmet hadde plassane sine overfor kvarandre på dette tidspunktet.

Torget og de omgivande bygningane, som sameinast gjennom ein stor arkitektonisk harmoni, vart rita av den kongelege arkitekten Emmanuel Héré de Corny (1705–63). Bygginga vart starta i mars 1752 og vart endt i. november 1755. Barthélemy Guibal og Paul-Louis Cyfflé skapte ein bronsestatue av Ludvig XV, som stod midt på torget til han vart flytta under den franske revolusjonen og erstatta med ein enkel vengja figur[9].

Torget ca. 1760, med Ludvig XV i sentrum, Tableau de Pange (anonym måler)

Torget namn vart endra til Place du Peuple («folkets plass»), og seinare til Place Napoléon. I 1831 vart det sett ein bronsestatue som avbildar Stanisław (Stanislas på fransk) opp i midten av plassen, som sidan då er visst som Place Stanislas.

Torget har alltid vore brukt til offentlege samlingar og festleikar, men har gjennomgått fleire endringar gjennom åra og har òg vore ein parkeringsplass mellom 1958 og 1983. I løpet av 2004 og 2005 gjennomgjekk torget ei særs omfattande restaurering, inspirert av dei opphavlege 1700-talsplanane. Det ti månaders prosjektet kosta rundt 9 millionar euro[10]. Den offentlege opninga av Place Stanislas i mai 2005 fall saman med 250-årsjubileumet til torget[5].

Bygningar[endre | endre wikiteksten]

Plan over Place Stanislas. (1)Stanislas (2)Neptun (3)Amfitrite

Place Stanislas er 125 meter langt og 106 meter breidd. Det er dekt med ljose okkre stein med to linjer mørke stein som dannar eit diagonalt kormotiv. Torget blir omgitt av ei arkitektonisk harmonisk samling bygningar, korav de interessantaste er:Hôtel de Ville (rådhuset i Nancy), som opptar plassen sin heile sørside med Préfecture de Meurthe-et-Moselle på dette søraustlege hjørnet.

  • I aust, Opéra-Théâtre (før Palasset til biskopen) og Grand-Hôtel (opphavleg Hôtel de la Reine).
  • I vest, Musée des Beaux Arts («kunstmuseet»), opphavleg Collège de Médecine («medisinsk fakultet») og Pavillon Jacquet.

Bygningane til nordsida vart halde lågare av forsvarsgrunn (for å tillata koreld mellom bastionane Vaudemont og Haussonville.

Ein triumfboge av Héré finst i midten av den fjerde sida (imot rådhuset) og ledar til det koplande Place de la Carrière, der hovudaksen blir utvikla til ein trekanta aveny, med symmetriske bygningar imot kvarandre over heile då lengde.


Statuar[endre | endre wikiteksten]

Fontene Neptun
  • Statuen i midten av Place Stanislas vart skapt av Georges Jacquot og visar Stanislas ståande, kledd i fotside rokk med eit sverd i den venstre handa si og med den høgre handa si pekande mot nord. På den høge marmorpidestallen finst ein inskripsjon med følgjande ordlyd:

• Søre sida: Stanislas Leszczynski, Roi de Pologne, Duc de Lorraine et de Bar, 1737-1766 («Stanislas Leszczynski, konge av Polen, hertug av Lorraine og Bar, 1737-1766»)

• Nørdre sida: À Stanislas le Bienfaisant, la Lorraine Reconnaissante, 1831, Meurthe-Meuse-Vosges («Til velgjerande Stanislas, frå eit takknemleg Lorraine, 1831, Meurthe-Meuse-Vosges»)

To symmetriske fontener som representerer den romanske guden Neptun og sjøgudinna Amfitrite er ordna i vinklane som forbind de nedre sidene til sidepaviljongane. Dei er i rokokkostil som bryt med den klassiske arkitekturen til plassen.

  • Statuen Amfitrite sjokkerte kapellan til Stanislas på grunn av gudinna var naken[11].
  • Neptun-fontenen har ein statue av guden som ber ein trident og har utsikt over barn som køyrer delfinar. Kvar store fontane er omgitt av to små fontener på kvar side. I den vesle fontenen til venstre ser vi eit gråtande barn. På den tida hadde han ein kreps som klemte fingeren på han; krepsen eksisterer ikkje lenger i dag.
  • På gesims til triumfbogen, som tar opp temaet krig og fred, er det statuar av dei romerske gudinnene Ceres og Minerva , halvguden Herkules (kopi av den farnesiske Herkules) og krigsguden Mars. I midten av gesims er det ein akroterion som støttar ei gruppe på tre figurar i forgylt bly og dekorert med ein Ludvig XV-medaljong. Medaljongen blir støtta av Minerva, til venstre, og dessutan av ein personifikasjon av fred, som ligg til høgre. På bakkesida av medaljongen er det representert Fama[12], dei romerske ryktet gudinne, som held ein trompet i venstre hand og ein laurbærkrans i høgre hand. Alle desse statuane vart laga av Guibal[13].

Jernportar[endre | endre wikiteksten]

Lanterne og port til Place Stanislas

De fem hjørna og dessutan vestre og austre sida av plassen har smidde og forgylte jernportar med lanternar, skapte av låsesmeden til Stanislas, Jean Lamour (1698–1771), som òg ansvaret for den smidde jernbalustraden til hovudtrappa inne i rådhuset og dessutan balkongen langs med midtdelen av hovudfasaden dens. De nordvestlege og nordaustlege hjørna har òg kunstnerisk utsmykka fontener av Barthélemy Guibal (1699–1757).

for å smi dei brukte Lamour ei tidlegare kyrkje som smieverkstad.[14].

I rokokkostilen som fontener var dei laga av smijern, tynnt med ein hammar og dekorert med gullblad[15]. Desse gav Nancy kallenamnet Ville aux Portes d'Or («byen med gullportane»).[16]

Jernverket som etterliknar den omkringliggjande arkitekturen var ikkje uvanleg på 1700-talet.[17] Tala til franske kongen Ludvig XV er funna på sideopningane medan våpenskjoldet hans dekorerer entablementet[17]. Pilastrane som støttar jernverket er dekorerte med eikeblad som symboliserer styrke. Mange symbol framkallar Frankrike: kapitéler som heng over pilastrane og dekorert med ein gallisk hane som ser på ei sol; fleur de lys. Det er òg olivengreiner.

Dei graverte scenene til dekorasjon er av Dominique Collin (1725-1781). Ei scene representerer Stanislas besøker atelieret til kunstnaren[18].


Panorama etter 2004-2005.
Panorama etter 2004-2005.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. UNESCO. «Place Stanislas, Place de la Carrière and Place d'Alliance in Nancy» (på engelsk). UNESCO. Henta 6. desember 2020. 
  2. «La place Stanislas, 4e place la plus belle du monde», www.estrepublicain.fr (på fransk), henta 6. desember 2020 
  3. LP (2017). «Top 10 des plus belles places du monde» (på fransk). LP. Henta 6. desember 2020. 
  4. Émile Badel (1906). Dictionnaire historique des rues de Nancy de 1903 à 1905 - Tome 2. Imprimerie Louis Kreis. 
  5. 5,0 5,1 Célébrations nationales 2002 - Pose de la première pierre de la Place Royale de Nancy
  6. Inventaire régional des monuments et des richesses artistiques de la France. Commission régionale de Lorraine. (1994), Nancy : la ville de Stanislas, Meurthe-et-Moselle, Simonin, Pierre., George, Alain., Ed. Serpenoise, ISBN 2-87692-209-6, OCLC 45996684, henta 6. desember 2020 
  7. Hippolyte-Jules Demolière (1855). «Itinéraire de Paris à Strasbourg» (på fransk). Henta 6. desember 2020.  p. 68,
  8. «La place Stanislas et son ensemble UNESCO», Nancy Tourisme (på fransk), henta 6. desember 2020 
  9. «La place dans l'histoire / D'hier à aujourd'hui» (på fransk). pagesperso-orange.fr. Henta 6. desember 2020. 
  10. «Les Échos». A Nancy, la place Stanislas égrène les riches heures de la cour de Lorraine. 24. juli 2006. 
  11. Tout Nancy Guide : Histoire, Thématique : Personnages Historiques : Guibal Barthelemy
  12. Adam Lindhagen, Egil Kraggerud. «Fama» (på norsk bokmål). Store norske leksikon. Henta 7. desember 2020. 
  13. Charles-François Guibal (1860). Notice biographique sur Guibal, Sculpteur in Mémoires de l'Académie Stanislas p. 160, (Veuve Baybois, Imprimeur de l'Académie utg.). Nancy. 
  14. Biographie de Jean Lamour, serrurier à Nancy
  15. «Grilles de Jean Lamour & Fontaines de Barthélemy Guibal» (på fransk). Henta 7. desember 2020. ««L'utilisation du fer battu, fer aminci au marteau, permettait d'harmonieuses combinaisons».» 
  16. «Nancy:La ville aux portes d'or» (på fransk). Henta 6. desember 2020. 
  17. 17,0 17,1 Grilles et fontaines de la place Stanislas à Nancy
  18. Louis Ricard, red. (1866). L'Echo de la France p. 330.