Planetarisk tåke

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Eskimotåka (NGC 2392), ei planetarisk tåka.

Planetariske tåker er emisjonståker som blir danna når stjerner med nokre solmassar kastar av seg dei ytre laga av plasma medan dei døyr. Atoma i tåka blir ioniserte av den sterke strålinga frå stjerna i midten som er ein kvit dverg. Når iona tek opp att elektron blir det sendt ut lys som resulterer i den synlege tåka.[1]

Planetariske tåker ekspanderer medan den sentrale stjerna blir svakare og er difor kortvarige; ein reknar med at levetida kan målast i titusenar av år. [1]

Namnet kjem av at mange planetariske tåker kunne sjå ut som planetar i teleskopa1700-talet.[1]

Bilete[endre | endre wikiteksten]

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Planetarisk tåke

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. 1,0 1,1 1,2 «Planetary nebula», artikkel i Philip's Astronomy Encyclopedia s. 310-311