Platina

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
78 IridiumPlatinaGull
Pd

Pt

Ds
Generelle eigenskapar
Namn, kjemisk symbol,
atomnummer
Platina, Pt, 78
Kjemisk serie Transisjonsmetall
Gruppe, periode, blokk 10, 6, d
Tettleik, hardleik 21450 kg/m3, 3,5 (ikkje SI)
Utsjånad Gråkvitt
Platina
Atomeigenskapar
Atommasse 195,078 u (ikkje SI)
Atomradius (berekna) 135 (177) pm
Kovalent radius 128 pm
Ioneradius 94 pm (ladning: +2)
van der Waals radius 175 pm
Elektronkonfigurasjon [Xe]4f145d96s1
Elektron per energinivå 2, 8, 18, 32, 17, 1
Oksidasjonstrinn (oksid) +2, +4 (svak base)
Krystallstruktur Kubisk flatesentrert
Fysiske eigenskapar
Tilstandsform Fast stoff
Smeltepunkt 2041,4 K (1768,2°C)
Kokepunkt 4098 K (3825°C)
Molart volum 9,09 cm3/mol
Fordampingsvarme 510 kJ/mol
Smeltevarme 19,6 kJ/mol
Damptrykk 0,0312 Pa ved 2045 K
Ljodfart 2680 m/s ved 25 °C
Diverse eigenskapar
Elektronegativitet 2,28 (Paulings skala)
Spesifikk varmekapasitet 130 J/(kg·K)
Elektrisk konduktivitet 9,66 MS/m
Termisk konduktivitet 71,6 W/(m·K)
Ioniseringspotensial 870 kJ/mol
1791 kJ/mol
Mest stabile isotopar
Iso-
top
Naturleg
førekomst
Halverings-
tid
 (ikkje SI)
NM NE MeV
(ikkje SI)
NP
190Pt 0,01% 650 mrd. år α 3,18 186Os
192Pt 0,79% (stabilt)
193Pt (kunstig) 50 år ε (?) 193Ir
194Pt 32,9% (stabilt)
195Pt 33,8% (stabilt)
196Pt 25,3% (stabilt)
198Pt 7,2% (stabilt)
SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerkt

Platina er eit metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Pt og atomnummer 78. Det er eit transisjonsmetall i gruppe 10 i periodesystemet.

Elektronskala til platina

Bruk[endre | endre wikiteksten]

Platina er eit edelt metall og blir brukt i smykke og i legeringar. På grunn av den høge motstanden mot korrosjon og det svært låge damptrykket er platina hovudmaterialet i den internasjonale kilogram-standarden.

Finfordelt platina fungerer som katalysator for forbrenning av gassar og blir brukt i katalysatorar i bilar og i industri.

Visse organiske kompleks av platina-ion (Pt2+ eller Pt4+) blir brukte som cellegift i behandling av kreft.

Sjå også[endre | endre wikiteksten]